Jeg hadde en interessant samtale med en venn her om dagen, hvor vi snakket om hva som vil skje etter Ella. Jeg har lenge tenkt at jeg aldri kommer til å ha en hund avlet av forsvaret igjen, men nå har jeg faktisk rørt tanken igjen. Dette innlegget skal handle om mine tanker om hunden jeg skal dele livet mitt med etter Ella.
Det er så ekstremt mange aspekter å ta hensyn til når man skaffer seg hund. Hvem er du selv?? Hvorfor vil du ha en hund?? Hvilket energinivå har du?, og hvor energisk du vil at hunden skal være? Hva vil du gjøre med det??
For min del Det er flere svar på disse spørsmålene.
Jeg er f.eks ekstremt sliten om hva jeg vil gjøre med hunden. Jeg tror jeg har skrevet det før, og jeg kommer til å skrive det igjen; Jeg kunne tenke meg å praktisere beskyttelse med hunden min. Det ville vært så fryktelig dumt at jeg nesten dør ved tanken. Men det ville også kreve mye arbeid.
Når jeg poserer spørsmålet “hvem er du (Jeg!) selv-?” er det jeg mener at det alltid er mange sider ved en selv. Hvilken del av deg selv vil du fremheve ved hjelp av hunden din? Er det den delen hvor jeg vil utfordre meg selv og se hvor langt jeg kan ta meg selv og hunden min i børsnotering (beskyttende trening)? Eller er det den delen av meg som synes hundenes oppførsel og kommunikasjon er viktigst? Eller er det den delen av meg som ønsker og trenger en hund som får meg til å gå ut selv på dager jeg ikke har lyst i det hele tatt, er deprimert og så videre – men krever ikke mye?
Det burde det være åpenbart ville disse aspektene ved meg trenge forskjellige hunder for å få det til å fungere så smidig som mulig.
Problemet, som meg ser det, er at disse delene av meg er så totalt diametralt motsatte av hverandre. En sofapotet eller en brukshund? En brukshund eller vakt-/gjeterhund med lavere energi?
Så hvor vil deretter Forsvaret inn?
Jo, FM er interessant dels fordi det er mulig å være godt fôr – spiste valper, for all del, men spiste også yngleplasser. Er du fôr til en avlspurke kan du gjøre hva som helst med henne med tanke på trening/konkurranse (hvorfor man nå ville være interessert i det) og så videre. I tillegg er det ikke alltid at en fôrvert (spiste valp) ønsker å beholde hunden etter L-prøven. Det betyr at FM har hunder til salgs for en liten avgift, hvis du nå vil ha en slik hund.
Det store spørsmålet er; Er jeg villig til å ha en slik hund igjen? Jeg vet hvordan det har vært med Ella. Nå har jeg i og for seg vært veldig syk store deler av livet hennes, så forholdene har ikke vært optimale. Jeg er i mye bedre form nå, og jeg har mye mer erfaring med denne typen hund.
HVIS jeg ville bestemme seg for å ta imot en annen hund fra Forsvaret, Jeg vil gjøre det med den hensikt å trene den i beskyttelse. Jeg er ekstremt lite interessert i å konkurrere, men nettopp det å trene en hund i ly føles flott.
Samtidig vet du Jeg innrømmer at jeg er veldig komfortabel. Vil jeg virkelig ønske/kunne trene en hund som dette slik den fortjener?? Jeg kjenner meg selv veldig godt, veldig godt og er fullstendig klar over at jeg kan løpe ut i sanden bare fordi jeg ikke har lyst akkurat da.
Jeg er langt unna ferdig med mine tanker om dette. Jeg ønsker også en stor vokter/fehund (Stjerne, Dogo Canario eller lignende), men der er det min bosituasjon som setter kjepper i hjulet. En slik hund trenger å bo på en gård, og jeg bor i leilighet.
En annen spørsmålet er – Jeg ville nøye meg med en helt vanlig en, Snill hund? Svaret er veldig, veldig enkelt. Ingen, Jeg ville ikke nøye meg med en vanlig en, Snill hund. En liten hund er helt uinteressant. En større en – Godt. Jeg vil absolutt ikke ha en puddel. Jeg vil ikke ha en labrador eller golden. Jeg kunne kanskje tenke meg en irsk ulvehund, men så vil jeg bo i hus.
Jeg vil ha en hund med lite riv i. Jeg vil ha en mental motstand hos hunden min. Tapet av Ella, som gir både meg og hunden mulighet til å utvikle seg og vokse.
Heldig nok for Jeg trenger ikke bestemme meg i dag, så jeg bare fortsetter å tenke.
I mellomtiden tenker Jeg føler meg også utro mot Ella, fordi alle disse funderingene forutsetter at hun er borte.