Pelsfelling startet

Det har pågått ganske lenge. Det er sikkert en måned siden jeg begynte å se underullen skinne på Ellas hofter og bakbena. De siste dagene har det sparket skikkelig i gang – nå er det som å bare plukke ulltotter på henne. Finne ut. Jeg skal knipse – dette er virkelig en av de få store ulempene ved å ha en hund.

En ulempe jeg absolutt gjerne lever med for å få fordelene, men det gjør det ikke morsommere.

Jeg har pels til overs fra alle dyrene mine jeg har levd med så langt. Bortsett fra dyrene jeg har akkurat nå. Derfor er jeg faktisk det, Tross alt, veldig glad for at Ella feller pels nå. Det betyr at jeg kan ta meg litt tak og spare.

Hva jeg gjør med pelsen?

Godt, det kommer an på komme på litt. En av kattene mine, Saga, som raskt ble veldig syk for ti år siden – Jeg har pelsen hennes i en bilderamme sammen med et flott bilde av henne. Gammelkatten Sotis, pelsen hans er i en liten plastpose, fordi jeg ikke har funnet et godt bilde av ham å ramme inn. Han var ikke fotogen for en krone – Jeg tror han lukker øynene eller ser dopet ut på nesten alle bilder jeg har av ham.

Men da – Jeg vil ha litt pels igjen fra dem. Jeg skal faktisk ta meg sammen og samle litt fra småjentene også. De slipper også nå. Ikke så mye, men det blir verre. Ekstremt egnet til innsamling.

Spesielt nå, da jeg i dag fikk vite at en hund vi kjente (med tilhørende familie) siden Ella ikke engang var ett år gammel, måtte sovne i dag. Hunden var omtrent seks måneder eldre enn Ella, betydelig større og tyngre, og har levd med ganske alvorlig artrose ganske lenge. Og nå fungerte det ikke lenger.

Selvfølgelig tenker meg på Ella i denne sammenhengen. Jeg trodde faktisk Ella skulle gå først, men hei, jeg skjønner det. Nå må vi egentlig bare vente og se hva som skjer og hvor lang tid det tar.

Jeg kunne faktisk ikke fortell Ella. Jeg var på den andre siden av byen da jeg fikk vite det, og jeg prøvde å fortelle det til Ella når jeg kom hjem, men det fungerte virkelig ikke. Jeg klarte ikke få ordene ut.

Heldig for meg at jeg skal ha masse pels å plage meg med i stedet for å gruble over andre ting. Selv om jeg føler meg rett, blir det nok litt av begge deler i fremtiden.

 

Legg igjen et svar

Tilbake til toppen