Lilo er en hund hentet direkte fra virkeligheten. Jeg tar gjerne imot daghunder, og Lilos mor kontaktet meg for et par uker siden. Først, for å være ærlig, var jeg litt skeptisk, men etter å ha møtt Lilo og moren hennes noen ganger føles det som om det kan være en utfordring jeg liker.
Bare denne typen av hund er ingenting jeg noen gang har vært interessert i, for min egen, personlig del. Jeg vet ikke hvorfor, virkelig – kamphundrasene føles bare veldig uinteressante for meg. Av den grunn ble jeg litt skeptisk da moren til Lilo tok kontakt om akkurat denne barnehagegreien. Hun jobber fulltid og Lilo trenger selskap på dagtid. Dessuten er Lilo litt mer spesiell enn de vanlige ansatte. Hun har jobbet som oppvekstplass på en valpefabrikk i Spania, og kom til Sverige for bare noen måneder siden.
Dette var grunnen til skepsis del to for meg. Jeg og Lilos mor hadde litt kontakt over Facebook, og det var måten hun fortalte det lille som er kjent om Lilos bakgrunn. Men hun fortalte meg også at Lilo hadde gjort store fremskritt, og jeg tenkte at det ikke ville skade å møtes. Dessuten bor vi så latterlig nær hverandre – de bor to huslengder unna meg.
Jeg har møtt Lilo og moren hennes flere ganger de siste ukene. Første gang vi så hverandre utenfor, og jeg ga ikke mye oppmerksomhet til Lilo, men snakket mest med matte. Lilo fikk lukte på meg i fred og ro. Etter det gikk vi et par turer sammen, og de har også vært her på besøk et par ganger.
I dag var Lilo her alene for første gang. Vi gikk først en tur, og så gikk vi inn. Lilo har sett at det er katter her, men hilste ikke på dem – så videoen du ser over er første gang hun har nærkontakt med småjentene mine. Molly er pusen i vinduskarmen, og Zoe er pusen som ligger på tønnen til venstre.
Med tanke på Lilos bakgrunnen blir det interessant å se – dels hva slags hund hun er, dels hvordan hun vil utvikle seg. Moren hennes sier at hun allerede har gjort enorme fremskritt, og jeg tror jeg har sett fremgang bare de få gangene jeg har sett henne.
Lilo vil henge med meg og småjentene når mamma er på jobb. Bortsett fra å sørge for at hun har selskap og kommer seg ut, vi skal også øve på litt forskjellige ting som føles viktige. På turen i dag la jeg merke til at hun går mye bedre enn jeg trodde (jeg par, med andre ord). Hun er litt usikker og over noen ting, så halen går gjerne inn mellom bakbena.
Men jeg kjenner meg igjen en sterk psyke når jeg ser det, og denne dama klipper ikke hjørner. Har hun bare tid til å lære å forstå hvordan denne nye verdenen hun plutselig finner seg selv, fungerer, da går det så bra som mulig.
Hva føles viktig for meg er dette et par ting. For det første er det interessant, fordi jeg ikke har erfaring med spesielt usikre hunder. Ella var alt annet enn usikker, så utfordringen for meg blir å hjelpe Lilo med å bygge opp selvtilliten hennes.
Den andre viktige tingen er at Lilo har rett i hvordan ting fungerer hjemme hos meg, fordi hun vil få hjelpe meg å oppdra valpen min etter at den dukker opp. Derfor er det visse ting som må fungere for henne og meg, så hun vet hva hun skal hjelpe valpen til å lære senere.
Med andre ord, for meg som er interessert i å jobbe med hundeatferd, er dette veldig nyttig. Fremfor alt fordi det er en hund som er så utrolig forskjellig fra min Ella.
Jeg tar med alt mest sannsynlig kommer til å skrive mer om Lilo ettersom tiden går. Det jeg liker med dette er at selv om hun er litt usikker og muligens litt usikker, så det er veldig tydelig at det er en tøff hund under overflaten – og den tøffe hunden er større og sterkere enn usikkerhet og usikkerhet.
Dette kommer til å bli kjempebra. ♥