Jeg skrev i et innlegg nylig at jeg liker å lære ting av hunder, og slik er det. En ting til jeg har lært av og med Floki er at forebyggende trening er det beste, det viktigste og beste du kan gjøre for deg selv og hunden din. Jeg skal prøve å løse tankene mine om saken nedenfor. 😀
Dette innlegget er basert på to ting; Finsk laphund Floki, samt valpen som forhåpentligvis flytter med meg hjem om noen måneder (valpen er ikke ferdig ennå). Floki er med fordi han, selv om han er en søt og god hund på mange måter, slett ikke så gøy å gå tur med. Moren til Floki er fullstendig klar over problemet, og vi har blitt enige om at det er noe som nødvendigvis må praktiseres. Fordi jeg ikke har ham kontinuerlig, det er på henne det største ansvaret ligger.
En tur med Floki mener at han tror han kan og må gjøre akkurat det han vil, når han vil og hvordan han vil. Han flagrer frem og tilbake, krever å kunne lukte den tusendels millimeteren tre meter unna som er så spennende. Han er ufokusert og ufokusert og er generelt vanskelig å få kontakt med. I tillegg forsvinner han helt inn i sin egen lille boble så fort han ser en annen hund. Han bjeffer, gjesper og står i bånd, og når det er skikkelig ille er det umulig å få kontakt.
Det er det, av noe grunn, litt lettere å gå med Floki når Lilo er i nærheten. Jeg har ikke nok erfaring til å være helt sikker på hvorfor, men en utdannet gjetning er at hun er et godt forbilde og at hennes energi (ekstremt rolig og passiv) har en beroligende effekt på Floki. Det virker som “bare” Jeg er ikke helt nok til at Floki begynner å forstå denne strukturen, orden og orden er en god ting når du er ute på tur. Morsomt nok, fordi det er mye lettere for ham å forstå det innendørs. Fast i seg selv; det er ikke mye å bli distrahert av inni, og avstandene er mindre og derfor lettere for meg å kontrollere.
Apropos Lilo i sammenhengen; Jeg liker dette med en hund som hjelper en annen. Lilo vil være uvurderlig for å hjelpe meg å oppdra valpen min. ♥
Uansett hvilken; denne oppførselen må endres siden det ikke er noe jeg vil gi videre til hunden min. Floki veier etter matematikk 17,5 vekt. Når han mumler seg fri, er det mulig å trekke tilbake båndet, som ikke blir fullt så lett med en hund på 50 – 60 vekt. Å la hunden min lære slik oppførsel ville vært helt uansvarlig av meg, og jeg er ikke villig til å bli anklaget for det.
Og der er den valpen kommer inn. Så snart valpen min og jeg forlater oppdretteren, vil vi begynne å trene på en fornuftig måte for å oppføre oss i samfunnet. Jeg har skrevet om ting jeg synes er viktig før, men det er verdt å ta opp igjen. Overholdelse og kontakt føles ekstremt viktig, samt sosialisering og miljøtrening. For ikke å snakke om hvordan du skal oppføre deg når du ser hunder på avstand. 😀 Eller for den saks skyld (i motsetning til Ella); hvordan du skal oppføre deg når du ser folk du liker på avstand.
Som leder meg til hele poenget med dette innlegget. Man må aldri glemme hvor ekstremt, Utrolig håpløst det er å begynne å trene disse tingene mens hunden er valp. Du kan liksom ikke vente på det, for da får man problemer av ett eller annet slag før eller siden. For eksempel er det en hund (gigantisk schæferblanding) i trappeoppgangen min hvis turer består i å gå til og fra bilen, gå bort et sted og – der, hva de gjør nå når de er borte. Verken herre eller mor klarer å holde hunden i orden når de ser en annen hund. Hvis de er på vei ut og ser meg med hund, snur de og går inn slik at jeg kan passere før de tør å ta ut hunden.
Mann må sørg for det selv din egen hund fungerer. Som hundens menneske er det min plikt – både for hundens og min egen skyld. Da Ella var valp brukte jeg enormt mye tid og energi på båndtrening, miljøtrening, sosialisering, kontaktøvelser og så videre – hvilken, skal anerkjennes, ikke bare for vår egen skyld, men også for at personellet vi møtte i Forsvaret skulle synes vi var flinke. (Det gjorde de også. ♥ ) Å bo med hund skal være hyggelig, i alle situasjoner og sammenhenger.
Jeg vil forresten påpek at mens jeg jobbet veldig hardt for at Ella skulle ha litt sans og etikette, så hun var langt fra en perfekt hund. Hun hadde gale ideer som enhver annen hund. Men i motsetning til de fleste andre hunder, ble hun avlet til å ha ekstrem energi og vilje til å jobbe. Siden jeg ikke kunne møte henne på det tidspunktet, tok energinivået hennes over og kom til uttrykk på måter som var ganske vanskelige å håndtere dag ut og dag inn.. Men det var hun faktisk (selv om det nok var mange som mente det) ikke uutdannet.
Det var hun bare – Hun. ♥