Egentlig den eneste grunnen til at jeg ville dit, var å faktisk møte en eller forhåpentligvis flere Estrela-hunder. Jeg var heldig på flere måter; delvis ville venninnen min bli med meg dit, så vi gikk i bilen hennes, dels var det så mange som fem Estrels på stedet. Døm min lykke og store fascinasjon, det endelig, etter mange år, faktisk få se en ekte Estrela igjen.
Jeg skal prøve skrive litt om begge Estrels og om selve messen. 😀 Jeg begynner med Estrels.
Det er en ting å lese om en hunderase og faktisk møte den, kan jeg si. Det betyr ikke at møtet var negativt – alt. Det var kult å faktisk se flere Estrela-hunder. Det er de, som jeg allerede visste (men igjen; det er én ting å lese om hvor stor en hunderase er, og å faktisk se det) stor. De er virkelig imponerende. Sammenlignet med Ella er de gigantiske. 😀 Men så var Ella derimot ganske liten til å være schæfer.
Estrela er en rett sosial ras. I hvert fall hvis du (Igjen!) sammenlign med Ella, som var så oversosial at hun nesten ble irriterende til tider. Jeg hadde avtalt på forhånd å møte en finsk kvinne som var der og stilte ut hundene sine, og ingen av dem var spesielt interessert i å hilse på meg. Det gjør ingenting, fordi jeg ikke vil tvinge meg på en hund som er så åpenbart uinteressert. Jeg hilste imidlertid på en annen, mindre hund (husker ikke hva rasen het, men også en vakthund av noe slag) – så sinnsykt søt at jeg nesten knakk, men den hunden nektet å hilse på vennen min, på den andre siden. 😀
Nå som jeg første gang på mange år, faktisk møtt en ekte Estrela, er mitt første inntrykk av dem at de er imponerende og fryktinngytende. Det er uansett ikke en hund du nærmer deg, bare fordi du har lyst. Noe som får meg til å tenke på hva vennen min og jeg snakket om en gang i løpet av dagen; at de såkalte kamphundene får så mye respekt når det faktisk er denne typen hunder man skal ha mest respekt for. En Estrela er ikke en Leonberger, selv om de ligner veldig på hverandre.
Å ikke være for langdrygt kan jeg si at jeg ikke har endret mening om å ønske meg en Estrela, men utfordringen blir det (som jeg ønsker velkommen) føles mer ekte og tydelig enn en fremtidsfantasi. Hunden min kommer, som Ella, å være kjip – men det er en helt annen type hund som vil kreve helt andre ting av meg.
Over til oss selv messen. Jeg har aldri vært på hundemessen – eller en hvilken som helst annen messe der. Herregud, hvilke gigantiske lokaler. Jeg er glad jeg hadde fornuftige sko på, selv om jeg var ekstremt sliten i beina da vi dro hjem. Vi var ekstremt heldige da vi kom dit; det tok sikkert litt tid, men vi fant faktisk en parkeringsplass rett ved inngangen.
Mitt hovedinntrykk av dagen er – mumle med et volum så jeg knapt hørte hva jeg tenkte. Jeg blir ekstremt trøtt i hodet av så mye bråk. For ikke å snakke om alle menneskene. Det var fryktelig mye å se på, og jeg savnet nok minst halvparten. Jeg hadde ingen penger til overs, så jeg så egentlig ikke på alle utstillerne, men vennen min kjøpte noe til hunden sin.
Blant annet hadde Jeg satte opp et møte med en person jeg hadde kjent gjennom Facebook i noen år, men aldri møtt. Det var veldig gøy å se, og han introduserte meg for Anders Hallgren som var hyggeligere enn jeg så for meg. Anders spurte meg om jeg har en hund, og da jeg fortalte ham at jeg hadde mistet Ella i fjor sommer, fikk jeg boken hans Farvel til en venn, som trøst. Ekstremt vennlig, Jeg ble veldig glad og rørt.
For å fortsette name drop Jeg så både Fredrik Steen og Anders Bagge i mengden. Men stoppet ikke for å hilse.
Jeg holder på generelt veldig fornøyd med dagen. Imidlertid syntes jeg det var veldig dyrt å komme inn, til tross for min pensjonistrabatt – for ikke å nevne at det var dyrt å spise. Jeg jukset og drakk min medbrakte te og kjøpte et par bananer, mens vennen min kjøpte en is. Og bare – det var også veldig varmt der inne. Alle snakket om det. 😀
Vil jeg gå til hundemessen i Stockholm igjen? Ikke den blekeste. Heldigvis er det bare en gang i året, så jeg trenger ikke bestemme meg nå. Men jeg tenker at hvis jeg vil på en større utstilling, så satser jeg nok på å besøke Rocklunda-utstillingen som er her i byen, i april.
Nå skal jeg prøve legg meg til sengs snart, fordi morgendagen betyr å tilbringe tid med både Lilo og Floki! ♥