I dag kom Egon, min store, vackre prins, treffer. Moren til Floki var litt sen med å hente ham, og vi stod og snakket lenge – så vi endte opp med å lage en kanne med te og vente på Egon. Ego med tilhørende mester dukket opp, og da husene dro, så vi et veldig interessant samspill mellom Egon og Floki.
jeg tror jeg nevnt forrige jul, da Floki og Egon møttes første gang, at Floki hadde en viss glede blandet med gru foran Egon. Det gjorde han nå også, og en enorm nysgjerrighet. Floki har ikke en god ide om grenser og når det kan være greit å krysse dem, mens Egon er veldig tydelig på hvor grensene hans går. Egoet har ganske mye integritet, og er ikke en hund du nærmer deg på noen måte uten at han er involvert.
Flokker, han ville liker virkelig å lukte Egon, og nærmet seg fra stort sett alle mulige retninger, mens Egon laget en kjedelig knurrende lyd mesteparten av tiden. Floki var som et klistremerke på rumpa til Egon, og på et tidspunkt markerte Egon med tennene i været da han mente Floki var for nærme.
Med tanke på at Ella ikke fungerte så bra med andre hunder, dette med å se to hunder hvor det er så tydelig forskjell i rang er relativt nytt for meg. Ego er rangert høyt med stor vekt – når han sier UFF, lytter du og trekker deg tilbake (hvis du er en hund). Floki er stort sett liten, ganske latterlig – og rangerer lavt. Han halet rundt, tok snarveier og omveier forbi Egon da Egon sa ifra, så ut som en underdanig reke, men hadde fortsatt vanskelig for å holde seg unna den luktingen og sonderingen.
Veldig underholdende å se på. 😀
Floki vil være her noen dager neste uke, og en dag neste uke – og han vil ha stor nytte av å omgås Egon. Man kan bare gjette hva Egon mener om saken, men hvis du er en gammel mann, finner du noen ganger at du fungerer som en mentor for yngre talenter. Det får meg imidlertid til å håpe at moren til Floki finner noen eldre, klok og fornuftig hund som kan fungere som mentor for Floki med jevne mellomrom.
For Egons del, men, Jeg er litt emosjonell og blodig akkurat nå. Husse fortalte meg at Egon er ekstremt lat akkurat nå. Ikke rart; han blir elleve senere i vår, og er en stor og tung mann. Han har hatt slitasjegikt i mange år. Nå får han smertetabletter og glukosamin (som er veldig morsomt, for da mester hadde reist hjem tenkte jeg å kjøpe den hjem, helt til jeg oppdaget at de allerede hadde tenkt på det og sendt det med), og turene vi tar blir veldig, veldig kort.
Men det er ekstremt vanskelig å se en gammel, stopp hunden, når det ikke er ett år siden jeg mistet Ella, for det meste på grunn av leddene hennes. Det kutter hjertet uten å vite hvor mange ganger etter dette, Jeg skal få møte min kjekke prins. Og prinsen min, det er han, Oppholde seg. Vi bestemte det helt fra starten, ham og meg.
Men jeg skal gjøre det mitt beste for å ta vare på Egon så godt jeg kan i disse ukene. Ifølge eieren mente veterinæren at den lamme Egon har akkurat nå, kan hjelpe med smertestillende og korte turer og mye hvile. Så vi tar det veldig med ro, og forhåpentligvis ordner det seg over tid. Jeg håper det, i alle tilfeller.
Så de dagene Floki og Lilo er her begge, så jeg må nok bruke litt tid og energi på å holde ugagnen på et minimum, hvis ikke ikke-eksisterende nivå. Egoet skal ikke gjøre forhastede vendinger, tverrstopp eller lignende, fordi det kan gi ham mer smerte, som igjen påvirker halthet, som igjen kan forårsake feil lasting og enda mer smerte. En dum omvei som jeg gjerne unngår så langt det lar seg gjøre.
Men jeg er glad at jeg får muligheten til å henge med Egon i en lengre periode. Jeg er ekstremt glad i ham, og benytter gjerne enhver anledning til å tilbringe tid med ham. Det er en velsignelse å ha ham i livet ditt, om så bare fra tid til annen. ♥