Les nettopp et blogginnlegg av den svenske forskeren Per Jensen, som handler om begrepet dominans, hvordan du bruker den, hva det betyr ifølge forskning, og hva vanlig du legger i det. Et ganske kort innlegg, men sannsynligvis så interessant. Jeg ville tenke litt på det i dette innlegget.
Noen av dem hunder jeg har møtt siden sommeren er det jeg vil kalle “dominans”. Eller, kanskje heller (som jeg også tror jeg har skrevet om) at jeg anser dem for å ha veldig høye tanker om seg selv, som igjen gir dem muligheten til å ha stort privatliv og kreve sin plass (begge disse tingene krever en veldig stor energiboble rundt hunden), og også evnen til å kreve sin plass i et menneske.
Egoet er det typen av hund. Jeg anser ham som ganske høy rangering (dominerende, hvis du nå foretrekker å bruke det uttrykket), men han er ikke på en dum måte. Dalmatineren Sigge, som var her noen ganger tidlig i fjor høst, er også den typen hund. Ella var definitivt den typen hund.
Jeg sitter fast der opplever Egon som høyt i rangering, Jeg var alltid usikker på Ella. Hun ga inntrykk av å være dominerende, utelukkende på grunn av sin energi, hennes intensitet og hastigheten hun levde med. som påpeker at det er mange hunder til omplassering, mot noen hunder var hun høy i rangering, mens hun i selskap med andre hunder var latterlig slem og underdanig.
Som leder meg til den interessante delen av denne artikkelen. Per Jensen mener dominans alltid skjer i et forhold, og dette er noe jeg har tenkt mye på selv – dog i andre sammenhenger. Slik at vi kan være noe, trenger vi et speilbilde som bekrefter det vi “er”, uansett hva det dreier seg om. Hvis en hund skal ha høy rang/være dominant, det må være en annen hund som godtar det.
Men der, Jensen mener at det kun er mellom hunder dominans/høy rang eksisterer, Jeg tror nok det eksisterer mellom mennesker og hunder også. Det er imidlertid nødvendig, generelt, en endring i hva man legger i fremfor alt dominansbegrepet. For meg handler ikke dominans om sinne og voldsomme utbrudd, men om evnen til å få (en hund i dette tilfellet) å ville følge meg og gjøre det jeg ber om.
Det synes jeg også, som jeg har prøvd å få frem utallige ganger på denne bloggen, at ulike typer hunder krever ulike typer håndtering. Mens ingen hund fortjener fysisk eller psykisk mishandling, det finnes hunder som er veldig enkle å håndtere og derfor ikke krever mye av sitt menneske, men det finnes også hunder som er betydelig tøffere og trenger annen håndtering for å fungere optimalt.
Et annet uttrykk for høy rangering eller dominans, slik jeg ser det, er evnen til å sette grenser. Lilo er et godt eksempel på det, spesielt når det gjelder andre hunder. Nå har hun ganske nylig begynt å sette seg skikkelig inn i hvem hun er, som familiehund (sammenlignet med avl på en valpefabrikk), så jeg tror ikke vi kanskje har sett den ultimate grensen for hvem hun er ennå. Så langt vil jeg ikke si at hun er overdominant, men kanskje en såkalt happy go lucky-hund med dominerende tendenser!?
Jeg kjøper rett av Per Jensens idé om at dominans/overlegenhet er noe som oppstår i et forhold, og at grunnlaget for dette består av for eksempel selvtillit, selvsikkerhet, høye tanker om seg selv, evne til å sette grenser og så videre. Jeg kjøper også at dette kan variere mellom individer, men jeg mistenker at en hund som har god selvtillit og så videre, har den uansett hvilke hunder den møter. Det er når graden av denne selvtilliten, selvtillit, grensesetting og så videre, kan måle seg med den andre hundens, da det er rom for konflikt.
Tenk som vanlig Jeg at dette er så interessant å tenke på. Planen min er å få nok kunnskap om dette til at jeg kan gjøre stort sett alt som har med hunder å gjøre. Og det har jeg tenkt å gjøre på samme måte som jeg har gjort så langt; ved å lese forskjellige ting, se forskjellige mennesker snakke (Youtube), men fremfor alt ved å observere hundene jeg henger med, og så har jeg tenkt å lage en teori/metode/filosofi som fungerer for meg.
Det er for annet enn det jeg tror alle andre som er interessert i dette på et dypere plan enn jeg tror vanlige mennesker gjør, skal også gjøre. Å kjøpe en enkelt filosofi som sannhet er etter min mening trangsynt og litt for enkeltsinnet, menn til hver sin. 🙂
På en dag Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om ulike former for ledelse, fordi det konseptet, sammen med dominans, er så stigmatisert. Jeg skal ta utgangspunkt i meg selv og de hundene jeg hadde og har tilgang til, og derfor tenkte jeg å diskutere hvordan ledelse kan se ut. Ikke alle fungerer på samme måte, og derfor ser heller ikke ledelsen lik ut.
Verken trenger ta feil, men det er visse ting, i hvert fall etter min mening, som må være tilstede for at et forhold til en hund skal fungere.