I dag har vært en virkelig spennende dag, selv om ikke i det hele tatt på en positiv måte. Først og fremst har jeg hatt tre hunder her i dag – Oppholde seg, Lilo og Floki. Det alene er ganske slitsomt, fordi det er tre energier som virker sammen på forskjellige måter, avhengig av hvem du kobler deg sammen med. Men det var ikke det Flokis ekle eventyr handlet om i dag. sy, fordi det var noe helt annet.
I dag på ettermiddagen Floki innså at det var en god idé å kaste opp galle. Tre ganger kastet han opp galle, som er noe av det mest ekle jeg vet. Moren hans har fortalt meg at han noen ganger gjør det når han ikke har spist ordentlig om morgenen, så jeg tenkte ikke så mye på det, annet enn at jeg måtte tørke det opp.
Men før jeg etter å ha kommet så langt, merker jeg at både Egon og Lilo skynder seg opp til Floki, ligger på siden i hallen og kramper.
Du kan ikke forestill deg nivået stresset mitt steg til. Åh, for helvete. Åh, faen gaten, sier jeg bare. Floki ligger i gangen min og krampaktig og har tull i munnen. Lilo og Egon står og ser på.
Selv har jeg tid tenk på en billion tanker i løpet av noen få sekunder, og de fleste tankene beveget seg – Jeg kommer ikke til veterinæren før han dør! Hvordan skal jeg få en bil hit og noen som kan kjøre innen to sekunder? Jeg må ringe moren hans, men jeg kan ikke snu ryggen til Floki i mellomtiden!
Jeg tenkte fy seriøst at han ville dø.
Nå var det det – heldigvis, ikke slik. Han fikk krampe i ett eller muligens to minutter – maks. Så stoppet det opp, og det tok litt tid før han kom til. I løpet av de sekundene syntes jeg han så stiv og anspent ut i bakbeina, så jeg bøyde meg ned for å føle etter det. Da reagerte han som sannsynligvis hvilken som helst hund ville gjort, og bet meg i hånden. Selvfølgelig. Den andre hånden, denne gangen.
Men hånden min er uinteressant i sammenhengen. Det som er interessant er at han kom seg gjennom denne opplevelsen uten å dø. Og tro meg, det var skikkelig ekkelt på den tiden. Jeg har sett lignende før, både med mennesker og hunder, men det var veldig lenge siden. Jeg var helt rystet i lang tid etterpå.
Når Floki regner hentet han i dag, vi sto og snakket lenge. Hun skal bestille time med veterinæren for å finne ut hva dette er, som jeg synes er veldig passende. Hun sa at dette ikke er første gang, men det har skjedd en gang før for omtrent et år siden. Da sa veterinæren det “en gang er aldri en gang” og at det er vanskelig å etterforske. Men nå har det skjedd igjen, så nå er det på tide å undersøke.
Selvsagt har jeg googlet og fra det jeg har funnet kan dette skyldes to ting. Enten har han epilepsi, eller han har diabetes. Det kan sikkert være mye annet også, men jeg gjorde en rask google og skummet gjennom noen av de beste søkeresultatene. Hva det faktisk er vil bli lagt merke til når veterinæren undersøker ham.
Trenger jeg si at Floki har vært helt utslitt hele ettermiddagen og kvelden!? Han var så sliten at han nesten så tverr ut, kraken. Jeg mistenker at han vil sove uforstyrret i natt. Jeg vil også, håper jeg.
Dette var et eventyr jeg tror både Floki og jeg kunne klart meg uten. Men nå skjedde det, og vi overlevde begge. Dritt menn, hvordan han skremte meg. Puh!!!