Uansett om du møter valpen din før du tar den med hjem eller ikke, Det er vanskelig å vite hva du får hjem (tenker jeg for meg selv, i alle tilfeller). For meg som ikke hadde møtt Boyo før jeg dro for å hente ham, Det var virkelig et eventyr. Et eventyr som nettopp har begynt. ♥
Første lekedato med Leonberger-miksen Mozart, 4 måneder.
Nå har vi snart tilbrakte to hele dager sammen her hjemme, og jeg tenkte jeg skulle fortelle deg litt om mitt første inntrykk av Boyo. Jeg vet du virkelig ikke burde, men jeg har ikke noe annet å sammenligne det med, så jeg skal sammenligne ham med Ella – og flere forskjellige hunder du må se etter.
Hvor Ella skjedde helt ved at hun ble separert fra moren og søsknene, Jeg føler at Boyo syntes det var litt vanskeligere. Det har gått to dager nå, så han begynner å tilpasse seg veldig bra – men likevel.
Ella hadde en psyke av stål, og som voksen var en ganske skarp hund. Hun hadde fokus og en vilje til å gå videre – både mentalt og fysisk. Jeg opplever Boyo som betydelig mykere og mer forsiktig i temperamentet, men andre som har hatt tid til å møte ham synes han er nysgjerrig og fremtidsrettet. Jeg har litt problemer med å se det, fordi jeg kun har Ella som referanse, og sammenlignet med henne er han myk og mild. For ikke å snakke om knirkende. 😀
En annen forskjell er behovet for å aktiveres. Ella hadde et veldig sterkt behov for å bli aktivisert, akkurat. Hennes vilje til å gå videre måtte møtes på en eller annen måte, ellers var hun bare sjenert å henge med (slik som jeg; høy energi og høy intensitet på alt og alle).
Boyo har ikke i det hele tatt trenger på samme måte. Han er veldig glad i å ligge i den lille hundesengen sin og tygge på en tauknute eller gummiringen jeg kjøpte for kløende tenner. Han trenger ikke at jeg skal underholde ham, selv om han syntes det var gøy å se etter litt godteri på plenen, og når vi begynte å spille “følg matte” som et slags grunnlag for lydighet og båndtrening.
Som jeg skrev hvis mange ganger før; Ella tok opp fryktelig mye plass bare ved å eksistere. Hun var utrolig tilstede og krevende både fysisk, psykiske og mentale rom. Dette er noe jeg ikke føler eksisterer med Boyo. Det høres kanskje sprøtt ut, fordi alle tar plass, men fordi energien hans ikke føles som Ellas, du/jeg opplever han også som veldig annerledes.
En annen forskjell er hvordan de fungerer i hvile. Ella hadde vanskelig for å slappe av hvis jeg beveget meg en millimeter. Det betydde absurde mengder stillesitting for meg. Boyo synes det er mye lettere å fortsette å sove selv om jeg står og går. Jeg prøver å være rolig og stille, slik at han faktisk kan sove videre – men det er fint som en forandring. Med Ella, så fort jeg i det hele tatt tenkte på å stå opp, var det sånn, hun sto der, blodig glad, og lurte på om hun kunne være med på hva jeg enn skulle finne på. 😀
Totalt mitt, etter to dager (pluss hjemturen) førsteinntrykket av Boyo er at han er rolig og fattet, han har ikke noe stort behov for at jeg skal aktivere ham hele tiden, han er lett å gå, fremstår som valpeaktig underdanig når han møter andre hunder, stille, men nysgjerrig, ekstremt glad, klembar og kjærlig, og hvis jeg er heldig, blir han en skikkelig sengehund. Han har ligget med meg i senga, og i går kveld krøp han under dynen, helt ned til fotenden – og der ble han til jeg hadde sovnet. I tillegg er han veldig glad i å ligge i hundesengen sin og tygge på leker eller sove. ♥
Alt dette er som helt nytt for meg. Jeg er vant til en hund som er veldig ekstrem, og nå har jeg fått tak i det som så langt er det stikk motsatte. Det skal bli utrolig interessant å se hva slags hund Boyo blir når han blir stor.