Nå har Boyo vært her inne. fire hele dager, pluss onsdag kveld!? Jeg orker ikke å telle, men noe sånt. Jeg har funnet ut at han er myk og mild, på grensen til mesig. Det tror jeg fortsatt, men nå, slik på fjerde (?) dag tror jeg han begynner å vise litt mer initiativ og vilje til å engasjere seg.
Lysbildefremvisning fra gårsdagens eventyr i skogkanten.
Med tanke på at jeg opplevde Ella på en så tydelig måte helt fra starten av, Jeg har vanskelig for å forestille meg at jeg har det “opp” oppfatning av Boyo. Jeg skjønner selvfølgelig at det kan endre seg, men akkurat nå føler han seg stort sett ekstremt rolig, myk og snill. Den eneste gangen han prøver å være litt stor og kul er når han tuller med Mozart, for da hopper han jevnt over hodet til Mozart (som er omtrent samme størrelse som hele Boyo) og knurrer på den ekstremt farlige måten som bare en valp kan. 😀
Vi har lite begynte å trene på å klippe klør – i dag klipper vi klørne på forpotene. Det gikk ganske bra, jeg tror – noen ting må man rett og slett venne seg til når man er valp. Det ble mye kos og et stykke negleklipper (han har for små klør for klotangen så langt). På grunn av at klørne er så små at selv neglesaksene er store i sammenligning, Jeg tilfeldigvis kuttet ham i fruktkjøttet i et par, tre klor. I slike situasjoner er det viktig å ikke reagere eller bry seg, slik at det ikke blir vanskelig i fremtiden. Faktisk tror jeg ikke han la merke til det engang.
Det har vi også begynte å trene noen kontaktøvelser. For eksempel har vi (helt siden han kom hjem, faktisk) øvde på å ikke skynde seg til matfatet, uten å sitte pent og vente og få øyekontakt før jeg sier forsett. Det tar litt tid, men nå begynner han å skjønne at han må sitte stille. Øyekontakt består av en tusendels sekund, men jeg føler ikke at jeg kan kreve mer av ham før han blir eldre. Det samme gjelder for å få godteri; i stedet for at han følger hånden med godteribiten med hele kroppen og fullt fokus der, Jeg vil at han i det minste skal snu hodet og helst øynene mot meg.
La oss bare si at øvelse gjør mester. 😀
Utendørs har vi startet litt forsiktig med å trene lydighet. Jeg foretrekker at han følger meg og ikke drar på sine egne eventyr i bånd uansett. Nå er han så liten, så jeg stiller ingen krav til ham overhodet – men det er likevel verdt å begynne å øve på dette nå slik at det blir en slags foundation litt senere. Vi vil også begynne å øve på å gå på den ene siden av matten din, i stedet for å løpe frem og tilbake sidelengs, gjerne både foran og bak, slik at det blir et turvarsel for meg. 😀
Det er mange ting å være både glad og takknemlig for. Jeg er veldig glad for at Lilo tar imot Boyo. Hun vil være den beste hjelpen i verden, fordi jeg synes hun er så tydelig i kroppsspråket sitt overfor Boyo. Hun kan virkelig kunsten å dissere ham hardt, mens hun lar ham slikke munnvikene og tulle rundt henne på alle mulige måter. Og jeg vet dette, fordi vi møtte Lilo hver dag siden sist torsdag. 🙂
Jeg liker også at Boyo og Mozart kommer så godt overens. De foretrekker å bare leke når de møtes, og de har en tendens til å vikle seg selv og hverandre litt dobbelt i båndet. Men det går i alle fall veldig bra, som lover godt for fremtiden.
På hjemmebane går bedre og bedre med Molly. Hun ble ganske opprørt da Boyo kom hjem, og så vidt dukket opp på en og en halv dag eller så. Nå har hun begynt å komme ut på kjøkkenet, der vi er mesteparten av tiden, og spiser, drinker – og ligger på klofoten og blir koset av moren. Jeg er veldig glad for at hun kommer ut hit så snart; hun er ikke alltid begeistret for at det kommer nye hunder hit. Selv om jeg tror hun forstår at Boyo er kommet for å bli, og at det er like greit å liksom gi seg. ♥ (Dessuten har vi faktisk snakket om dette lenge, Meg og Molly – at det blir en valp, som er hennes og mitt.)
Ellers er min mening fortsatt at Boyo er en utrolig rolig valp. I dag begynte han å vise mer initiativ til å spille innendørs, og jeg håper han vil bringe energinivået opp minst et par hakk. Men det er veldig artig å se at han har fått opp øynene for å kjempe litt med en tauknute – og dessuten elsker han det lille tyggebeinet han fikk her om dagen. Det vil ta ham lang tid å tygge hele greia, men han er så kul med det. ♥
jeg tror Boyo blir det (det er han allerede!) en veldig, veldig koselig hund. Det skal bli så sykt interessant å se hvordan han utvikler seg, og hvordan han vil være som voksen. For ikke å snakke om at jeg ser frem til alt vi skal gjøre sammen. ♥