Dager, eller rettere sagt ettermiddagen, har vært full av underholdning for meg. Jeg, Boyo og Lilo møtte Lilos matte utenfor Ica, fordi jeg trengte å hente en pakke. Vi har tross alt prøvd denne tingen at Boyo står og venter med Lilo og hennes menneske – for ikke å nevne går sammen med dem, og det var et eventyr. Imidlertid litt mer for mennesker enn Boyo. 😀
Når jeg går med Boyo og Lilo stiller jeg krav. Det skal for eksempel ikke være tulling eller på annen måte haste rundt og være høflig. Det er det du får (kanskje!) gjøre innendørs. Man skal heller ikke veve båndet sammen eller vikle meg inn ved å gå frem og tilbake rundt meg. Du holder deg rolig og fattet og går pent og pent.
Det finnes liksom ingenting å diskutere der. Jeg er ikke ok med hunder som bjeffer og bjeffer rundt meg – Jeg har prøvd det, og jeg liker det ikke.
Det har jeg faktisk ikke en god unnskyldning fordi jeg synes det er vanskelig å ikke le når Lilos mor tar båndene til begge hundene. I dag fikk hun gå tur med hundene mens jeg ledet sykkelen hennes, og jeg lo høyt mens hun prøvde å holde styr på seg selv og to hunder, hvorav den ene (Boyo) kjempet hardt for å komme til meg. Det var virkelig en kamp, og det tok en stund før ting ble bedre.
Dette er virkelig verdens beste eksempel på hvor ulikt en eller flere hunder reagerer på forskjellige menneskers energi. Jeg er en veldig rolig og fattet person (til tross for min bipolaritet), og når det kommer til hunder har jeg lært meg å være veldig saklig, rett og tydelig. Det må du være, ellers blir det bare vanskelig – både for hundene og deg selv.
Men av noen Av denne grunn har Lilos mor vanskelig for å håndtere begge deler samtidig. For meg føles det veldig rart, fordi jeg har ingen problemer med dem (bortsett fra at Boyo er en valp og dermed litt slem av og til). Men jeg har kjent henne lenge nok til å kunne danne meg et slags bilde av hva som mangler.
Vi sto en lenge og snakket om det da vi kom hjem til meg. Jeg liker veldig godt at hun er klar over at hun er roten til situasjonen, og at hun vil ta den så hun kan gå tur med begge hundene. Hun er virkelig den beste i verden som ønsker å kunne hjelpe meg hvis jeg trenger det, og i så fall må hun kunne håndtere begge hundene sammen. Spesielt med tanke på at hun allerede synes at begge hundene sammen er veldig sterke. Boyo er bare fire måneder gammel, omtrent, og blir både større og tyngre. Så hun må lære å få kontroll over dem allerede nå.
Det meste av det meg skriver nå, har jeg snakket med Lilos mor om. Det meste av det dette handler om er utrolig abstrakt, fordi det handler om hvordan personen som holder båndet har det, hvordan man fungerer, hvordan man tenker på og forholder seg til hundene, og så videre. Derfor er det ikke helt lett å ta tak i, men jeg tenkte jeg skulle koke ned noen punkter som jeg synes er viktige.
En hund er som et barometer for oss mennesker. Hunden reagerer på den minste nyansen i hvordan vi har det i øyeblikket. Er vi stresset, nervøs, bekymret, når den er sliten, liker hunden å være litt ekstra røff og uregjerlig. Slik samfunnet ser ut, er hunden avhengig av at vi fungerer. Det trenger oss å lene oss på, og så fort vi er det minste ustabile, rister vi hundens sikkerhet.
Fordi en hund for å fungere, trenger det at personen er rolig, stabil, balansert og trygt. Hvis du ikke gjør det naturlig, må du rett og slett øve på det – så enkelt er det. Så har du selvfølgelig gode og dårlige dager – men i det hele tatt må du være alt det. Hvis du har alt det, blir resten så mye enklere, uansett om det gjelder hverdagslydighet, elitlydnad, sporing/søk, beskyttelse eller noe annet.
Du trenger har også et målbilde og en forventning. Det er nesten slik at jeg ofte selv før jeg går ut begynner å tenke på hvor vi skal et sted. Hvis jeg ikke gjør det, er det fare for at jeg blir syk når vi er ute, og det blir ikke bra heller. Å være den som viser hvilken retning er superviktig. Da har vi et mål – minst en sånn. Forventning handler om evnen til å stille krav.
Klarhet er det også ekstremt viktig. Klarhet er noe jeg tror oppnås best med kroppsspråk, faktisk. Ord i all ære, men prøv å være stille og vis med kroppen din hva du vil at hunden din skal gjøre, og du vil få starten på betydelig bedre kommunikasjon. Og når jeg sier klart, mener jeg så klart at et fjell forstår.
Det er så utrolig mange deler i dette. En ting som kan være verdt å tenke på er hvor mye plass du gir hunden din. Moren til Lilo tar vanligvis imot Lilo med åpne armer når vi møtes på ettermiddagen. Lilo blir hysterisk overlykkelig og liker å bite morens votter. Vi gjør det alle på våre forskjellige måter, og personlig ignorerer jeg hunden min hvis han skulle oppføre seg slik. En annen ting som er verdt å tenke på er om du rygger eller går fremover når hunden din oppfører seg som en muppet.
Med alt som er sagt; vi har bestemt oss for å endre et par ting når vi møtes om morgenen og ettermiddagen, og Lilos mor vil også begynne å gå rundt i noen hus med dem hver dag. Jeg skal trene henne så godt jeg kan, og sørge for at det er litt orden og orden på gården.
For tro meg når jeg sier det; det er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt å slå dem sammen. ♥ Fra, som enhver hund, trenger veiledning og form på vandringen. Men Boyo er fortsatt en valp, og det er lett å være litt for snill og myk da. Vært der, Gjort det, meg med. 😀