Jeg har bare hatt en (og en halv) hyrde, så jeg vet ikke om jeg skal si at jeg er ekspert på hvordan tyske hyrder som rase fungerer eller “er”. For de som lurer på den halve, er den andre tispa jeg matet på en stund, som jeg mener. Men i dag tenkte jeg å skrive litt om schæferhunder og min erfaring med rasen.
Å ha en Væpnede styrker avlet schæferhund er, spesielt nå som jeg har en helt normal schæferhund, som å ha en schæfer oppdratt i kubikk og kvadrat. Litt sånn. Alt skrus opp til maksimalt volum i en FM-oppdrettet hund. Nå er Boyo ganske nøyaktig 7,5 måneder gammel, og inntil mellom 5 – 8 For noen uker siden syntes jeg han var ganske kjedelig. Og i forhold til Ella, som var alt annet enn kjedelig fra første sekund, Han var faktisk ganske trist, Boyo.
Men nå begynner det han blir virkelig stor. Ikke bare i kroppen, men det skjer ting i hodet hans også. Han har oppdaget at Lilo lukter annerledes der bak enn han gjør selv. Ikke overdrevent, men sånn er han litt nysgjerrig til tider og det kommer garantert til å bli verre. 😀 Han har også oppdaget at han har et eget jeg som er atskilt fra begge meg, Molly og Lilo. Vi har gått fra halsbånd til snuteparti fordi han begynte å oppføre seg bra på turene. Og, Men da, ting skjer.
I dag var vi for å besøke en venn av meg. Hun syntes alltid at Ella var altfor utadvendt og sjenert, som jeg virkelig kan forstå, fordi hun var. Sist vi var hjemme hos henne likte hun Boyo veldig godt, men denne gangen syntes hun han var grei. Og det var det tankene gikk ut på “hyrde” startet liksom. For han er veldig lik Ella på mange måter som ikke var så tydelige før.
Dette er noen egenskaper jeg kan se som felles mellom Ella og Boyo; energisk, påståelig, go-go-ig og stiv og fraværet av impulskontroll. Når Boyo trykker på på-knappen, har han ganske mye energi. Jeg trodde ikke det før, men så hadde han egentlig ikke en på-knapp på samme måte som han har nå. Vi får se hvordan det ser ut fremover. Han kan også være ganske selvsikker, så mye at hvis for eksempel Lilo vil bli klappet, skyter han inn. Boyo tror på en måte at han er sentrum for alles oppmerksomhet, alltid. 😀 Han liker for eksempel å bli klappet, og har problemer med å akseptere et nei – og dessuten liker han å hoppe på den han vil bli klappet av. Ikke helt komfortabel hele tiden. Staheten består i at når han kommer opp i fart kan det være vanskelig å ta ham ned uten fysisk kontakt, og du ser på ham hvordan øynene liksom ruller rundt i skallen hans.
Min oppfatning Boyo forandrer seg litt, faktisk. Fra å være halvdød i mine øyne er han nå på vei mot et mer normalt energinivå, som er gledelig. Men jeg merker også at med dette mer normale energinivået blir behovet for aktivering tydeligere. Så langt har han vært liten og latterlig og ganske dum, men jo eldre han blir jo større blir behovet. Så lenge det er sommer og varmt, blir det bare lengre turer om natten, men etterhvert når det blir en rimelig temperatur også på dagtid utendørs, vi vil begynne å gå annerledes.
Så er det det slik at måten jeg ønsker å aktivere Boyo på krever fokus på ham alene. Med tanke på hvordan situasjonen ser ut for Lilos familie, reiser jeg meg 100% når det trengs, men det betyr at jeg ikke kan fokusere på Boyo så regelmessig som jeg ønsker. Men det må være slik – Lilo trenger meg også. Og dessuten må jeg rett og slett sørge for å gjøre det best mulig når Lilo faktisk er hjemme med familien sin. Da har jeg all verdens tid å bruke på Boyo. Både når det kommer til gåturer og den lille som forsvinner tross alt “trening” Jeg synes er viktig. Men det meg tenker er viktig, føles også viktig, og jeg vil være i stand til å engasjere meg i det.
Det er gøy å se hunden din endre seg. Spesielt når det er til det bedre og mer moro. Jeg har vært overbevist om at Boyo vil være en super herlig hund som voksen hele tiden, men nå blir jeg bare enda mer overbevist om det. Det skal bli så gøy å se hvordan han blir og fungerer igjen.. si et år eller to. For ikke å snakke om hvor gøy det blir å se hvor stor han ender opp med å bli. Han er allerede ganske stor, hvor ung han er.
Men fordi tilbake til dette om gjetere og fellestrekk; selv om Ella ikke alltid (sjelden, faktisk) var lett å leve med, så jeg har savnet det meste av det som var henne. Energien, selvsikkerheten, stivheten, viljen til å jobbe (selv om jeg personlig ikke er så interessert i å trene, Jeg liker mentaliteten), den fremadrettede ånden og så videre. Boyo vil aldri nå sitt nivå av alt dette, men jeg liker å se at de faktisk har likheter også, ikke bare forskjeller.