Jeg slutter aldri å bli fascinert av hvor ekstremt hardcore mange mennesker er når det kommer til hvordan man har en hund, og fremfor alt – hvilke metoder du bruker i ditt hundeeierskap. Jeg skrev en kommentar til et spørsmål i en Facebook-gruppe og foreslo et par steder som kan hjelpe hvis du har det du selv opplever som “problemhund”. Ikke overraskende er det at kommentaren min ble stilt spørsmål ved. Dagens innlegg vil handle om meninger om teorier, metoder og hvorfor/når de skal brukes.
Larry Krohn, Amerikansk hundetrener som er relativt stor på Youtube, sier at du trener hunden din hele tiden gjennom hvordan være. Legg merke til forskjellen i å trene hunden din gjennom hvordan være, og gjennom klar over, målrettet trening. Å trene hunden din gjennom hvordan være handler mest av alt om “bare” bor sammen. Skal vi trekke en sammenligning trener vi ikke barna våre på samme måte som vi trener hundene våre, til tross for at barna har en mye større og sterkere rolle i samfunnet vårt enn hundene.
Det er forbløffende hvor utrolig enfoldige mange mennesker er når det kommer til hunder (og sannsynligvis barn – Jeg vet ikke, fordi jeg ikke har noen). Det er minst like overraskende hvor utrolig mange mennesker ser ut til å mangle selvinnsikt og forståelse for hvordan deres egen person påvirker hunden(e) i umiddelbar nærhet. Jeg er fascinert og forferdet over hvordan dette med positiv forsterkning på en eller annen måte har blitt Den ene sannheten, og hvor fullstendig uvillig man er til å høre noe annet. Bortsett fra her på bloggen, er jeg vanligvis forsiktig med å uttrykke mine syn på dette, fordi jeg risikerer å bli skjelt ut – av folk som ikke takler at ikke alle tenker og gjør det samme.
Jeg er også fascinert over hvor enkeltsinnede hundefolk er om hvordan de skal være sammen med hunden sin. Positiv forsterkning i all sin prakt, men det går liksom ikke an å ha hånden full av søtsaker 24 timer i døgnet 7 dager i uken, måned ut og måned inn, år etter år.
For meg handler jeg det handler om ulike måter å være sammen med hunden på som fungerer forskjellig godt i ulike situasjoner. Jeg er enig i at positiv forsterkning fungerer utrolig bra hvis du vil lære hunden din noe, uansett hva det er. Positiv forsterkning er imidlertid ikke det første trinnet hvis du ønsker å få til en endring i hunden din. Jeg er overbevist om at det første du må se på er deg selv (meg selv inkludert) hvis du føler at hunden din har et eller annet problem, eller bare vanskelig å lære noe nytt.
Jeg har aldri vært på Gyllerboda hundesenter, men har kun lest om filosofien deres og sett videoer på Youtube. Dogs of Pegasus jeg har lest, lyttet til og sett ganske mye på, men det er for langt unna til at det er praktisk å ha besøkt Alexandra og hundene hennes. Men metodene begge disse jobber med handler nettopp om å bli kjent med deg selv for å kunne jobbe bedre sammen med hunden din. Jeg synes det er utrolig vanskelig å se hvordan det kan være en dårlig ting.
Jeg tror det det er utrolig at det er så mange som har og/eller vil ha hund/er. Det er en velsignelse å dele livet med et dyr, og hunder er spesielle. Men de er en helt annen art enn oss, de forstår virkeligheten og kommuniserer på en annen måte enn oss. Jeg tror vi mennesker er mer fleksible og tilbøyelige til å følge etter (og nå mener jeg ikke som i autoritær ledelse, uten “ha et forhold til”) mennesker med svakere energi. Det er min faste overbevisning at hunder, i motsetning til oss, fungerer bedre hvis og når de har noen å følge (ha et forhold til) som delvis kan fungere som veileder, delvis kan fungere som en støttepilar, lærer, lekeleder, hva som helst.
Alle mennesker som har hund, burde kanskje ikke ha hund. Eller de burde ha en hund av en annen rase (eller blanding av raser). På samme måte som ulike typer mennesker ikke fungerer godt sammen (eksempel; stor, kraftig ejektor på brutal bar og liten, tynn, forsørget bibliotekar) ikke alle mennesker jobber med alle (hvis noen) Hunder. Hvorfor? Fordi energien og evnen til å kommunisere rett og slett ikke fungerer. Det trenger ikke være noens feil, men av en eller annen grunn skjærer den menneskelige måten å være og kommunisere på med hundens måte å fungere på. I stedet for å vie deg til å utvikle deg selv og sørge for at du finner en måte å nå hunden din på, du gjør en innsats med hundegodbiter og belønninger selv om hunden suger helt til det du prøver å formidle.
Når problemer oppstår i en hund? Hvorfor oppstår de?? Er det noe galt med hunden?, eller er det hundens menneske som er årsaken?
Jeg kjøper rett av at det ikke alltid er så gøy å innse at du selv er årsaken til din egen hunds oppførsel, som oppleves av en selv og/eller andre som et problem. Men du tjener på å gjøre det. Spesielt siden den positive forsterkningen mest sannsynlig vil fungere bedre når den er ferdig. Selvbevissthet bør være en del av barneoppdragelsen, og mulig hundeeierskap senere i livet er bare en grunn til det. Selvinnsikt og personlig utvikling kan bare være bra – det er i alle fall min personlige mening. Hvis du får et bedre forhold til hunden din på kjøpet, er det utelukkende ett vinn-vinn-situasjon.
Igjen; positiv forsterkning er ikke en dårlig metode. Men for meg personlig er det innledet med selvinnsikt, selvbevissthet, evne til å lese hunden din, timing, evne til å belønne og korrigere til rett tid og på rett måte, og en rekke andre ting. Jeg velger å bruke deler fra flere ulike teorier og metoder – det fungerer best for meg.