Oj, Jeg skjønte akkurat at det er en stund siden jeg postet her. Beklager, det har gått helt fra meg. Startet et annet prosjekt, helt uten slekt med hunder, og det har tatt mye tid og tanke. Men nå er det på tide – og i dag tenkte jeg å skrive om et virkelig flott ord jeg fant i et Facebook-innlegg for en stund siden.
Det er det mange som har enorme problemer med ordet “ledelse” når det gjelder hunder spesielt. Personlig har jeg vanskelig for å forstå hvorfor, men slik er det. Det er vanligvis en kamp hvis/når du tar det opp, så jeg pleier ikke å gjøre det (unntatt her).
Men så funnet Jeg dette ordet “selvledelse“, og var helt fornøyd. Jeg husker ikke nøyaktig hvordan den ble brukt, og jeg antar at min tolkning av ordet er helt forskjellig fra den som skrev det – men jeg tar meg friheten til å tolke det på min egen måte, og jeg tenkte jeg skulle fortelle deg hvordan.
Som deg sikkert har lagt merke til, jeg er veldig opptatt av å få en hund som gjenspeiler hvem du er. Er du utsatt for angst og nervøsitet?, hunden din vil sannsynligvis også vise symptomer på det. Er det lett for deg å være fysisk tøff mot hunden din, det vil vise seg på en eller annen måte. Er du rolig, trygg og stabil som person, får du en hund som også er det. Det er i det hele tatt veldig enkelt, og har ingenting med hundetrening å gjøre.
Og det er her er og blir spørsmålet om selvledelse ekstremt interessant. Det er nemlig slik at ledelse – I hvert fall for meg, i stor grad om å kunne lede meg selv fremfor alt annet. For eksempel er jeg veldig bevisst på at jeg har veldig kort tålmodighet i visse situasjoner og at jeg kan være omgjengelig til tider. Men jeg vet også at jeg er grei og tydelig med hundene jeg har kontakt med, og det blir vanligvis satt pris på. Gjennom årene har jeg også lært at det ikke nytter å bli sint på en hund, eller korrigere en hund når jeg er sint. Da er jeg ikke mer enn menneske, så åpenbart skjer det – men jeg er hele tiden klar over at det ikke vil ha noen effekt.
Å lede seg selv deg selv er å gi deg selv mot til å ta plass. I del, når man diskuterer ledelse/dominans mellom mennesker og hunder, betyr at hunder ikke prøver å dominere oss mennesker. Og neih, det er nok sant – i hvert fall i de aller fleste tilfeller. Noe som imidlertid også er sant, er at det finnes hunder hvis mennesker ikke er i stand til å kreve for eksempel sin egen plass, som kan produsere en hund som ikke kan håndtere andres grenser. Hvis det fortsetter, kan det til slutt bli et problem, selv om det ikke handler om dominans.
Å være en leder for hunden hans betyr i ekstremt høy grad å våge å være leder for seg selv. Å tørre å kreve sin plass. Våg å stille krav til hunden. Å respektere seg selv og kreve at hunden også gjør det.
Våg å gjøre alle disse tingene for deres egen skyld har ingenting med hunden din å gjøre. Det har heller ingenting med vold eller å være slem å gjøre. Det har å gjøre med at det er ok å ta plass i et rom. Det har å gjøre med forventningen om at hunden din respekterer at du ikke vil ha ham på fanget hver gang du setter deg ned. Det har med respekt å gjøre – og du får det ikke automatisk ved å trene hunden din.
Du kommer deg gjennom det hvordan du er og hvordan du oppfører deg sammen med hunden din.
Jeg antar det mange tror jeg må være dum for å ta dette opp. Dette bør være selvforklarende, og det er slik alle gjør det. Eller de tror de trener hunden sin til å respektere i stedet.
Dette er ikke åpenbart. Ikke alle gjør dette, fordi de enten ikke vet hvordan de skal gjøre det, eller de føler seg slemme mot hunden sin for å stille krav.
Det finnes også mennesker som ikke har disse egenskapene naturlig. Noen mennesker, akkurat som det er individer blant hunder, er veldig myke i måte. Det er selvfølgelig helt greit – men hvis du har en hund, vil jeg anbefale å praktisere selvledelse. Du trenger ikke tenke på at det til syvende og sist vil bety at du blir en bedre leder for hunden din hvis den føles ubehagelig og vanskelig. Men totalt sett tror jeg de fleste ville ha det bra med litt selvledelse.
I tillegg, hvis mann skal være sånn, selvledelse kan være et utrolig godt verktøy for oss kvinner til å hevde oss blant folk generelt. Det har jeg selv vært (selv om det ikke nødvendigvis lenger er) en ekstremt stille og engstelig person, og det tok meg mange år før jeg forsto at det var ok å ta plass. Det tok ganske mye for meg å komme dit – blant annet var Ella påkrevd, og hun krevde virkelig av meg at jeg skulle ta plass, for ellers gjorde hun det. Og det var ikke snakk om at hun ville dominere, men bare henne – fant sted.
En annen fordel med selvledelse; hvis du har en god og stabil en, vil det være mye lettere for deg å trene hunden din. Når du er rolig, trygg og stabil vil hunden din også (i hvert fall når det kommer over ungdomsårene) å reflektere det, og mest sannsynlig kunne lytte og forstå deg bedre, lære bedre, og dermed bli en mer veltrent hund – hvis det er en du vil ha.
BH, va? 🙂