Jeg har hatt daghund relativt lenge. I vår ble den hunden omplassert av ulike stripete og rutete årsaker. I løpet av sommeren og høsten har vi møtt noen potensielle daghunder, og jeg har helt måttet revurdere min egen hund, noe som har vært en veldig interessant opplevelse. 😀
Du selv allerede at min oppfatning av Boyo er at sammenlignet med Ella er han som smeltet melkesjokolade. Det har vært min faste tro siden jeg tok den med hjem til ham 12 februar 2020. Til min enorme fascinasjon, nå som vi har møtt en del andre hunder, er at hvis jeg ser bort fra sammenligningen med Ella, er Boyo veldig langt fra smeltet melkesjokolade.
I sammenligning med i utgangspunktet hver eneste hund vi møtte, Boyo er ekstremt fremadstormende, burdus, han har store forventninger til de andre hundene, han tar vare på seg selv og har blitt oppfattet av flertallet av hunder som overveldende. Dette er utrolig interessant fra mitt perspektiv – spesielt siden det ikke bare sier noe om Boyo, men også om andre hunder og hvordan menneskene deres håndterer dem.
Når det er sagt; vi har vært så heldige å finne to hunder, hvorav den ene skal henge her på heltid (8h/dag) i noen uker, og den andre vil være her en dag i uken som kommer. Begge er unghunder på nøyaktig ett år, så Boyo blir den eldste i gjengen. Jeg kan si at jeg for øyeblikket er veldig takknemlig for at Boyo og jeg hadde så mye tid på egenhånd at han forsto galoppen om hvordan vi skulle oppføre oss både hjemme og på tur..
Forrige uke vi hadde den ene hunden her – en gigantisk schæfer-blanding, bare, i et par dager, og på mandag begynte den andre hunden å være her hos oss, en mannlig amstaff. I morgen, torsdag, de vil begge være her for første gang. Jeg forventer en intens og fartsfylt dag, for godt og ondt. 😀
Under disse de månedene Boyo har vært den eneste hunden hjemme, har han blitt vant til rutinene våre. Det skjer ikke mye, og det er ekstra tradisjonelt på grunn av Covid. Jeg er veldig flink til å isolere meg, så vi møter ikke så mange mennesker.
Så nå plutselig kommer en hund hit med en veldig, veldig høy energi og det blir ugagn og lek mer eller mindre non-stop hele dagen, så Boyo er helt utslitt når den dagen hundens menneske kommer hit og henter hunden sin. Både mandag og tirsdag kveld har han blitt helt slått ut og klarte nesten ikke å løfte et øyelokk. Han er vanligvis en sofapotet, så dette blir nesten litt latterlig. 😀
Jeg er meg selv mest glad for at vi fikk tak i hunder som kan måle seg med Boyo. Hunden som er her på heltid slår Boyos energinivå med hestelengder. Det er en veldig intens unghund som ikke er veldig vant til å sosialisere seg med andre hunder. Men nå har han muligheten til å lære det – spesielt når tispa kommer hit også. Det blir spennende å se hvordan det vil fungere.
Det jeg kan oppgi for min helt personlige del er at jeg aldri kommer til å skaffe meg en amstaff eller lignende. Det er alt for mye energi for meg, selv om jeg setter pris på den tøffe psyken og motstanden det gir. Dette er den første rasen typiske amstaff jeg har hatt nærkontakt med, og jeg kan virkelig forstå hvorfor denne typen hund ikke anbefales som første hund, eller til personer som er av det mykere slaget.
Etter å ha levd i ti år sammen med en schæferhund fra Forsvaret, det er ekstremt interessant å se og oppleve “normal” Hunder. Det merker jeg mest (i hvert fall av de vi møtte) virker å være ekstremt myk og i mine øyne ganske kjedelig. Kult og koselig, men kjedelig. Jeg vil gjerne ha litt motstand.
Men som sagt var; med alt dette sosialt samvær vil både jeg og Boyo være ganske ømme i fremtiden. Men det spiller ingen rolle. Jeg liker å henge med hunder, og kan jeg lære noe av det – jo bedre.