Jeg pleier å passe på å skrive et innlegg på dyrenes spesielle dager. Boyo fylte to år forrige lørdag, og jeg har vært opptatt med å komme meg etter unghundene som har hengt rundt her i flere uker. Å skrive om bursdagsbarnet mitt falt helt i veien, og jeg tuller faktisk litt med det. Menn – da skriver jeg nå i stedet. 🙂
Boyo på skogstur på 2-årsdagen sin.
Helt siden Boyo hver valp, et av kallenavnene hans har vært Math's Little Prince. Men nå som han er to år og begynner å bli en slags voksen, er det kanskje på tide å begynne å kalle ham mors prins i stedet? Selv om jeg liker den lille prinsen. Vi får se. Men jeg må gi ham rom for å vokse opp, selv med kallenavnene, så kanskje det er på tide likevel. Det er imidlertid høyst usannsynlig at han blir kongen i huset, fordi jeg allerede hadde en. Min første katt, Sotis, han var kongen av matematikk i huset – også en operasanger uten like.
Men i dag vil det handler om Boyo.
Jeg har ikke en perfekt hund. Langt fra; han er faktisk ganske gretten i sine måter. Men jeg har en utrolig flink hund. Han er også lett å håndtere – I hvert fall for meg.
Så la meg fortell meg hva jeg virkelig liker med hunden min. Jeg liker at han er så snill og så snill. Han er ekstremt sosial, selv om han kan være litt veltilpasset og ikke har supergrep på alt personlig plass er ikke så sjenerøs som min (mot ham, med andre ord). Han er så snill at han er dumt snill, men lar ingen sitte på ham for den saks skyld.
Og det er han ingen mes. Når vi har andre hunder her, trår han til hvis han synes de er for påtrengende. Det er lett å oppfatte som sjalusi – og til en viss grad kan det skyldes det, men jeg tror også han vil se seg selv som min beskytter. ♥
Dessuten er han det veldig snill og bra med Molly. Fokusert og intens – og, men ikke så mye som Ella var. Ella var kattenes personlige bidet. Da de var på boksen, kastet spesielt Zoe seg på gulvet og lot Ella vaske rumpa, som ble gjort grundig og godt. Boyo er ikke fullt så interessert, selv om han liker å ta en matbit eller to fra søppelboksen.
Jeg liker også at han er en sofapotet. Hvis det er bitende kaldt eller øsende regn eller av en annen grunn vi ikke har lyst til å gå en lang tur, spiller det ingen rolle. Han er glad hvis han får pisse og drite, da liker han like godt å prøve på sofaen eller sengen.
Av gammel vane – Ella likte det ikke når jeg gråt, Jeg er fortsatt veldig stille når jeg gråter. Men de gangene Boyo faktisk har hørt meg, kommer han og trøster meg, i motsetning til Ella hvis første instinkt var å treffe inngangsdøren for å rømme. Det var en av hennes mer stemningsfulle sider, som hun ikke likte når jeg nyset eller hostet for intenst. Det var noe jeg savnet hos Ella og jeg er glad for at Boyo har den siden.
Jeg liker også at Boyo gjerne vil sove en stund i sengen når vi legger oss. Det er så sinnsykt koselig med en stor, varm pelskule som presser seg mot meg når jeg skal sove. Spesielt siden jeg periodevis har så store problemer med å sovne (klimakterietant, det er det jeg er). Han blir vanligvis ikke mer enn en halvtime, men det er nok til å fylle mitt største behov for nærhet.
En annen ting det jeg liker med hunden min er at den er lett å omgås med de fleste hunder. Det er litt smartere med hunder som er myke og svake, fordi Boyo har en tendens til å ta saken i egne hender, men han er også ganske flink til å lese andre hunder og lærer relativt raskt hva som er viktig. Dette står i stor kontrast til Ella som oftere enn ikke var en skikkelig sub. Hun datet bare et par, tre hunder i livet hennes da hun kom forbi unghundalderen.
Noe jeg er helt utrolig takknemlig for er det Boyo, til tross for størrelsen, har ikke skjønt at han sannsynligvis er ganske sterk. Han er ganske tynn i seg selv (men ikke så skarp som Ella), men likevel. Han trekker heller ikke i båndet, selv om han kanskje vil gå litt fortere enn meg noen ganger. Og tro meg når jeg sier det; min takknemlighet er uendelig med tanke på hvor mye vi slet da han var i de verste tenårene og vi kom oss knapt videre da vi var ute.
Fascinerende nok tiden siden jeg tok Boyo hjem har gått veldig fort. Ella følte seg som valpen sin- og ungdom som om det aldri ville ta slutt. Det er morsomt hvordan det kan utgjøre en så stor forskjell mellom hunder. Men i det hele tatt – Jeg har en helt fantastisk hund. Begge hundene mine har vært og er fantastiske, om enn på veldig forskjellige måter.
Og det ville jeg vil ikke ha det på noen annen måte.