Jeg vet at jeg maser om dette, Men da – det er sååååå viktig. Det slutter aldri å forbløffe meg hvordan så mange mennesker ser ut til å savne denne lederskapstingen, og velger også aktivt å misforstå konseptet slik at det blir noe annet enn det det faktisk er. I dag tenkte jeg (Igjen!) ta opp dette og se om jeg kan kaste mer lys over dette.
Vi benytter anledningen til å ønske deg en riktig god jul mens vi holder på. ♥
I min verden lederskap kommer alltid før hundetrening. Hvorfor? For uten ledelsen er det så mye mer sannsynlig at du mislykkes med treningen. Hvorfor? For uten lederskap er det slett ikke sikkert at hunden tar deg på alvor og bestemmer seg for å gjøre litt hvordan og hva den vil, bare fordi det kan.
Jeg tror det alle hunder er like?
Ingen. Jeg tror noen raser er vanskeligere å jobbe med enn andre. Ikke fordi de er dummere eller mer dominerende, men fordi de er egensindige, sta, selvstendig, eller har mer energi, jaktinstinkt, vilje og driv enn deres menneske er i stand til å håndtere. Jeg tror også det er forskjellige måter å håndtere dette på, uansett hva det gjelder.
Menn – tror jeg også at noen hunder har større behov for lederskap enn trening. Hvorfor? For de trenger å lære at det til syvende og sist er mannens ord som teller, og at det ikke er rimelig eller ok å oppføre seg på noen måte bare fordi man har lyst.
Av dette grunnen tror jeg er at ikke alle hunderaser er for alle mennesker. Lavenergimennesker som meg er ikke best egnet til å ha høyenergihunder (og den eneste grunnen til at jeg og Ella fungerte så bra er fordi – ledelsen), samt det faktum at en utpreget urban person kanskje ikke har den mest sta jakthunden som finnes. Hvis du velger en hunderase og individ basert på hvem du er, er ikke spørsmålet om lederskap fullt så viktig (dog ikke helt uviktig).
Jeg vet det mange tror fortsatt at lederskap er synonymt med Cesar Milan og TV-serien hans Hundehviskeren, hvor han håndterer enormt tøffe hunder på en veldig rå og, i manges øyne, tunghendt måte, hvor menneskene har sviktet av en eller annen grunn. Min personlige mening er at hvis du har fornuftig ledelse fra starten av, da skal du aldri trenge å komme dit. Hvis du gjør det, er det ikke hundens feil, men mennesket selv som har tatt feil på en eller annen måte.
Fornuftig ledelse innebærer ikke vold. Fornuftig ledelse kan derimot inkludere fysiske korreksjoner – men ikke vold. Fornuftig ledelse innebærer å være konsekvent, å gi konsekvenser når hunden gjør noe den ikke skal, å gi ros når det er fortjent, å være rett og tydelig i kommunikasjonen, å fungere som en guide mer enn noe annet, og å også sørge for at du selv er trygg og stabil som person, ikke å la stemningen ta overhånd. Det er fordi når stemningen tar over, er det lett for en fysisk korreksjon å bli voldsom og alt går galt.
Det høres sånn ut jævla bra når jeg sier alt dette, men er jeg så perfekt selv? Langt fra. Jeg har ganske kort tålmodighet, Jeg kan være lett irritert og irritabel til tider, Jeg er ekstremt avhengig av å ha sovet noe og ha et relativt jevnt blodsukker for å holde meg i balanse. Jeg lykkes ikke alltid, fordi jeg er menneske og også kvinne (med tilhørende pms, menn, nå menopausale symptomer osv).
Du vet allerede at jeg ikke tilhører den gruppen som trener hunden min nå og da. Men hunden min har det ganske bra. Han har absolutt egne ideer noen ganger, som for eksempel at han liker å stå på bakbeina og lene seg mot en for klem og kyss en stund. Han ønsker å gjøre det på alle, som ikke alltid er hensiktsmessig. Han kan også være ganske verbal i visse situasjoner (både schæferhund piper/sviner og bjeffer) som kan være ekstremt irriterende. Men han er fortsatt en god og fornuftig hund som, selv om han fortsatt er ganske ung, ha en ganske god forståelse av hvordan man oppfører seg.
Av en eller annen grunn det er også ofte slik at hundene som henger her hos oss trives veldig godt. Det er slett ikke uvanlig at de ikke har lyst til å reise hjem i det hele tatt når folket deres kommer for å hente dem. Det er ikke fordi jeg trener dem med masse godteri, eller aldri si nei til dem. Det er fordi jeg setter grenser, stiller krav, gi dem rammer å operere innenfor, at jeg er utholdende og sta, at det får konsekvenser når man overskrider grensene som finnes, og at jeg også gir dem kjærlighet og ros når de er i den mentale tilstanden jeg vil at de skal være i – rolig og fattet.
Av en eller annen grunn de ser ut til å trives ganske godt.
For det er det noe jeg har lært, både av Ella, Boyo og flere andre hunder jeg har måttet forholde meg til, sånn er det med utholdenhet, utholdenhet og konsistens er viktigere enn i utgangspunktet noe annet når det kommer til hvordan man oppdrar en hund. Det er viktigere med noen hunder enn med andre – å gå glipp av en økt med en slik hund kan bety at man må begynne på nytt. Jeg mener at man må ta seg av enkelte ting som et forebyggende tiltak for ikke å få store problemer senere. Å ikke gjøre det er ikke hyggelig for hunden, og gagner heller ikke en selv og personlig sjelefred.
Så hvorfor tenke Jeg tror at ledelse kommer før trening? Jo, fordi når du har godt lederskap har du en hund som lytter til deg og enda viktigere; tar deg på alvor. Jeg vil igjen minne om at hunden kan ta deg på alvor uten at du er voldelig eller slem.
Dette er situasjoner der jeg mener lederskap er viktigere enn trening; hvis/når du har en hund som lett får for høy energi og derfor blir vondt å tilbringe tid med, og hvor av-knappen er mer eller mindre umulig å finne. En slik hund trenger en leder å støtte seg på, og en person som kan hjelpe den med å komme ned i energinivå og slappe av. Å lære hunden å sitte eller ligge er ikke nok her – hunden kan fortsatt være for høy i energi og stress, og å sitte/ligge tjener derfor ingen hensikt. Et annet eksempel kan være en hund som hopper og napper i hender/armer. Det er slett ikke gitt at trening gir de resultatene du ønsker, spesielt ikke hvis/når hunden har for mye energi på grunn av stress. Igjen; hunden trenger hjelp til å slappe av, og der er ikke trening automatisk riktig metode.
Sist men ikke minst i det minste vil jeg minne deg på et par ting til. Min erfaring med hunder består for det meste av raser/blandinger med en tøffere psyke, stort mål vil, driv, stahet og så videre. Jeg innser at det er mange løp som ikke har det samme behovet for lederskap på den måten som jeg personlig synes er morsomt og utfordrende. Men vær så snill, ikke sammenlign rene kjæledyrhunder med hunder som er av det tøffere og tøffere slaget. Mentaliteten er ikke den samme, og de krever lite annet og mer av sitt menneske enn de mykere rasene. Sannsynligheten for at jeg selv noen gang får en hund av den mykere sorten er ikke særlig stor, for jeg ville nok vært ekstremt lei.
Å ha hund skal være hyggelig. Hvis det ikke er hyggelig og hunden oppfører seg som en rumpa, er det noe galt. Jeg vet at mange anbefaler et besøk til veterinæren for å se om det er noe fysisk galt med hunden, og det kan du absolutt gjøre. Men jeg tror du tjener minst like mye, om ikke mer, på å se på deg selv og tenke på hva du selv må endre for å oppnå andre resultater.