Ja. Så her sitter vi, på lørdag 1 januar 2022 og er litt generelt slapp. Som vanlig tilbrakte jeg nyttårsaften hjemme med Molly og Boyo. For mange år siden – før Ella, til og med, Jeg var bortreist på nyttårsaften og kom hjem etter midnatt. Min da yngste katt hadde gjemt seg under skohylla, og jeg sverget dyrt og hellig å aldri la dem være alene på nyttår igjen.
Det var ingen lang tur i går. Da jeg våknet hadde jeg absolutt ingen lyst, og senere hadde det allerede begynt å gå litt her og der, og siden jeg ikke hadde lyst til å skremme Boyo med fyrverkeri bak ryggen på oss, gikk vi langt.
Så brukte vi kveld innendørs. Mot halv tolv begynte det å gå i gang her i området, og jeg bestemte meg for å gjøre yoga i mellomtiden – mest for å vise Boyo og Molly at det ikke er noe å være redd for. Tanken var god, men Boyo ville nok foretrukket å gjemme seg under sofaen hvis han hadde fått plass. Dessverre får han ikke engang hodet under der, så gjemmestedet hans ble under det minste bordet i leiligheten. Der lå han og presset en god stund.
Men jeg ble skikkelig forbanna like etter halv tolv. Så var det en gruppe ungdommer (antar jeg) som tok på seg å stå på gaten rett utenfor og skyte av en haug med raketter. Det var ganske vanskelig for både Boyo og Molly, og jeg skulle gjerne gått ut og skjelt ut idiotene for noter. Men da måtte jeg ha forlatt dem – og det gjør jeg bare ikke.
Så jeg fikk sitte her oppe og syde av raseri i rundt førti minutter eller så, mens all støyen pågikk. Heldigvis varte det ikke særlig lenge – men det var mer enn nok for både Molly og Boyo å finne det ganske vanskelig.
Dette er første gang jeg opplever en hund som er redd for kuler. Ella brydde seg egentlig aldri. Det var ikke før hun var rundt syv år gammel at hun begynte å reagere – og da mer at hun ble opphisset og rimelig enn at hun ble redd. Jeg må tenke på hvordan jeg skal håndtere dette fremover – men gudskjelov er det en, eller muligens to ganger i året (som i april i fjor).
Til fordel for Boyo Jeg kan fortelle at han ikke var redd. Han lå ikke der og skalv, han var ikke hysterisk eller på noen annen måte overdrevent redd drittløs. Men han var merkbart påvirket og han syntes det var ganske vanskelig. Og det kan jeg forstå – det høres tross alt ganske dårlig ut, spesielt når idioter skaper kaos her ute.
Så selv om Jeg likte absolutt gårsdagens fyrverkeri (selv om den er fin å se på – fordi det er det), Jeg er fortsatt både glad og takknemlig for at vi kom oss gjennom det uten noen direkte konsekvenser. Det er fordelen med å leve sammen med dyr; hvis de er rimelig stabile, lever de i nuet og bryr seg fullstendig om det som skjedde i går.
Og med alt som sagt – nå har vi en helt ny, så langt tomt år foran oss. Jeg har aldri nyttårsforsetter i seg selv, men det er ting jeg har tenkt å ta med meg inn i år og utvikle videre. Det meste er veldig personlig og har ingenting direkte med hunder å gjøre – men håpet er at det vil påvirke hundens liv i positiv retning.
For egen del Jeg håper dette året vil inkludere nye hundemøter for meg og Boyo. Vi har møtt mange nye hunder i løpet av høsten, hvor det fungerte på litt forskjellige måter. Jeg vil gjerne ha en eller et par dagers hunder, men det tar litt arbeid før det fungerer over tid – spesielt for meg, som har noen problemer med søvnen min (Kvinner i overgangsalderen har slike problemer, jeg har hørt – og jeg er en slik person til tross for min relativt lille alder).
Og med det Jeg vil ønske deg som leser en god fortsettelse av det nye (hund)året. Kjæl hunden(e) og ta vare på dere selv! ♥