Jeg fortsetter å følge debatten mellom Robert Cabral og Zak George. Skamområdet er noe absurd stort, kan jeg si. Og ikke bare for Zak Georges skyld. Mest på grunn av ham, men også på grunn av mange av dem som kommenterer begge debattinnleggene.
Det har jeg faktisk bare en ting jeg virkelig er imot i denne debatten.
Det handler utelukkende om hundetrening.
Handler for tiden det handler bare om forskjellige verktøy som brukes i USA (elektriske halsbånd og såkalte tappkrager), og om det er ok eller ikke – basert på forskning som Zak George adresserer i hvert eneste innlegg som om det var en ugjendrivelig sannhet som vil vare evig.
Som jeg skrev den andre dagen; her i Sverige er denne debatten ganske uinteressant fordi begge disse verktøyene er forbudt her. Jeg har vanskelig for å se for meg at det er veldig mange her som bruker det uansett, bak lukkede dører. Det er vi alle (meg også) så indoktrinert at det er feil.
Men fordi tilbake til USA – debatten dreier seg egentlig om rettelser ved hjelp av disse verktøyene. Fordi jeg selv ikke bruker positiv forsterkning som min slutt utstyr i livet mitt sammen med Boyo eller noen av de andre hundene jeg tilbringer tid med, og foretrekker også å bruke det jeg kaller naturlig kommunikasjon med hunder fremfor å trene dem i hver eneste atferd jeg ønsker å se, så debatten føles ganske uinteressant og irrelevant på mange måter.
Likevel Jeg sitter der og ser på, lese kommentarer og skamme seg.
For det meste skammer jeg meg som nevnt var på vegne av Zak George. Han, som er hver eneste kjegle viet til positiv forsterkning, er så overbevist om at hans sannhet er det bare rett, at han virkelig ikke kan håndtere at det er andre måter som faktisk kan fungere. Og selv om jeg nok selv ville valgt å IKKE bruke verken elektrisk halsbånd eller såkalt stikkkrage, så jeg kan fortsatt se at det med en viss sannsynlighet kan være et poeng med dem – forutsatt at de brukes fornuftig, som faktisk ikke skader hunden.
Det jeg har mot forskning, så samlet, er at jeg ikke tror forskning er særlig pålitelig (avhengig av type forskning). Når det gjelder forskning og statistikk, er det veldig enkelt å manipulere tallene slik at de ser ut til å si det du vil at de skal si. Undersøker et spesifikt spørsmål og bruker rundt hundre testpersoner (Hunder, for eksempel) gir ikke et spesielt stort resultat, og gir heller ikke et veldig generelt svar. Nå vet jeg ikke hva slags hunder som brukes i forskning på hundeatferd, men jeg tipper at du kanskje ikke tar inn hunder av sjeldnere raser – Vil si; hunder med en tøffere, tøffere mentalitet, kanskje litt mer seriøst, og som krever en annen mentalitet fra sjåføren, eller for den saks skyld, hunder med alvorlige problemer.
I tillegg, og Zak George selv sier det i minst en av hans “vlog var” videoer, forskningen skrider frem og nye måter er funnet som fungerer bedre for tiden, og som blir en flue, ett mode. Det er det ingenting som sier at positiv forsterkning er sannheten som vil være konstant for alltid når det gjelder hunder.
Nå husker jeg ikke hvis det var Robert Cabral, eller en annen hundetrener som heter Ivan Balabanov, som sa at det er lett å abonnere på en ideologi (som positiv forsterkning er), som på en måte anklager deg for å være en banditt hvis du ikke blir med 100 000%. Og at en ideologi som denne virkelig taler til hjertene til de som bekjenner seg til den, fordi de ønsker å føle seg som gode og dyktige mennesker (selvrettferdighet, som forresten er blant de absolutt styggeste egenskapene jeg tror en person kan ha).
Men det er det slik at jeg ikke bare skammer meg over Zak George. Jeg skammer meg også over mange av dem som kommenterer – for begge sider. Zak Georges tilhengere er så hardcore infiltrert i hans syn på hunder og hundetrening at de ikke kan se, forstå eller godta noe annet, de heller. Dessverre er dette tilfellet med mange mennesker som har et så inngrodd syn på sannheten at de ikke klarer å være hyggelige eller føre en meningsfull samtale. Det går liksom ikke. Så kommentarene blir i det hele tatt veldig ubehagelige. De som følger Robert Cabral (blant annet) ser ut til å ha litt mer intelligens og sosial evne inne i frontalbeinet, som taler til deres fordel på mange plan.
Men det er også slik at når du prøver å føre en samtale med noen som hele tiden gjemmer seg bak forskning, som nekter å lytte og absorbere ting, som nekter å akseptere at det finnes mennesker som tenker og handler annerledes, da ender du opp veldig frustrert. Jeg brente meg ut på ganske kort tid ved å prøve å argumentere med halen til Sverigedemokraterna, for eksempel (ettersom jeg nå tilfeldigvis har helt motsatt oppfatning av dem, i de fleste tilfeller). Så resultatet er at noen av kommentarene kommer fra Cabrals følgere, begynner å bli litt ubehagelig og anklagende, selv de.
…
Fordi jeg selv er ikke berørt av denne debatten, jeg vil ikke gå inn i den. Imidlertid har jeg faktisk stilt et par spørsmål rettet mot Zak George (som ikke er besvart så langt, og vil nok ikke være det heller). Det ene spørsmålet handler om hva Zak George skal gjøre den dagen forskningen endrer retning og plutselig sier noe helt annet. Jeg er veldig nysgjerrig på det, fordi han er så fullstendig overbevist om at forskningen er riktig, og at positiv forsterkning uten korrigeringer av noe slag er Sannheten.
Mitt andre spørsmål handlet om hva Zak George mener om at det kan være bra for en hund (som et menneske) å håndtere ubehagelige opplevelser. For eksempel tenker jeg på Boyo som misliker fyrverkeri. Hva er mest “Høyre” – å klappe ham eller la ham presse gjennom ubehaget og komme ut på den andre siden?
Og fordi det mange tilhengere av positiv forsterkning snakker om hunders følelser som om de var mennesker – hva vil vi selv? Jeg kan bare si at for meg selv, jeg foretrekker å lære å takle motgang og ubehag, fordi jeg vet nøyaktig hvor vanskelig det er å ikke ha den kunnskapen. Og hvorfor skulle du ønske å beskytte noen fra å leve livet fullt ut? Livet består av positive og negative ting – Jeg tror de fleste vet og aksepterer det. Hvorfor skulle det være annerledes for hunder?
Og som en parentes til dette om ubehag; og, Selvfølgelig kan du medisinere hvis hunden har det veldig dårlig av å tisse. som påpeker at det er mange hunder til omplassering, du kan sikkert trene bort visse problematiske atferder i spesifikke situasjoner. Men så er vi tilbake til den greia med at alt skal trenes, som jeg – faktisk, helt ærlig, er imot. Ikke alt må trenes. Det er et liv og en sameksistens utenfor lært atferd.
…
Fordi jeg sannsynligvis vil ikke være i stand til å motstå, Jeg mistenker at jeg vil fortsette å følge denne såkalte “vlog var” (Zak Georges ryddige måte å navngi debatten på). Skamområdet vil antagelig bare bli større og større. Jeg er ikke sikker på at det gir noen mening heller. Og beklager å si – du vet at jeg ikke liker Zak George, og jeg tror han i stor grad vil være den som ikke gjør noe godt ut av dette.