Dette innlegget er først og fremst til meg selv, fordi vi trener Boyo alene. Gitt at jeg fortsatt er midt i cellegiftbehandlingen, er det uker hvor det ikke vil være ensomtrening i det hele tatt, fordi jeg er så sinnsykt sliten. Men nå er det bare noen dager igjen til neste (nest siste, faktisk!) behandlingen, og jeg er relativt våken. Så vi må passe på.
Mål
For å minne Boyo på det (og befeste) at det er ok å bo i egen hundeseng, selv når soveromsdøren er lukket – og helst lukket.
Metode
Jeg vil trene opp Boyos forståelse av ordet opphold på litt forskjellige måter – som forøvrig også vil tjene ham i andre situasjoner. Etter det skal vi øve på soverommet, hvor hans egen seng med puter og eget teppe ligger.
…
Og for det som lurer på – Jeg skal bruke kroppsspråk og energi, positiv forsterkning og ordet NEI (om det trengs).
Dagens resultat
Det er jeg faktisk ganske imponert over dagens resultater. Det er minst ti dager siden sist vi øvde på dette, og han var supertalentfull. Vi øvde på å ligge på sofaen i stua og i hundesenga på soverommet. I motsetning til forrige gang visste han hva jeg mente, og faktisk ble. Gikk ut i hallen og raslet med diverse duppeditter, og likevel ble han igjen. Jeg lukket til og med soveromsdøren helt et par ganger, og raslet i salen.
Nå går vi begynne å øke tiden han er alene “hans” rom, å forhåpentligvis kunne åpne ytterdøra relativt snart uten at han får panikk.
Ellers trent vi også litt på at han stopper mens jeg reverserer, for så å lokke ham (hvorpå han skynder seg!), og jeg sier stopp midt i innspurten. Han var faktisk overraskende god til å mer eller mindre stå stille. En annen ting, i hvert fall jeg personlig synes er litt gøy, er å få ham til å ta seg opp igjen. Noe vi har gjort lenge er for eksempel at han får rygge opp alle trappene til leiligheten (bor i tredje etasje). Han synes det er kjempegøy og viser alltid at han vil. I dag måtte han rygge på sofaen – det tok et par tre ganger før han skjønte at jeg vil at han skal opp med baken først, i stedet for å kaste seg opp med frontdelen sidelengs. 😀
…
Som tillegg kan Jeg sier at jeg er i en Facebook-gruppe for Boyos søsken, og en av brødrenes menneske skrev på et tidspunkt at de trener spor etter hundens evne, og jeg syntes det var utrolig godt uttrykt. Det er litt sånn med Boyo også. Sammenlignet med Ella er han treg og ganske vind, men et sted har jeg likevel akseptert at han er ganske smart – på sitt vis.
Å reflektere litt generelt kan jeg si at jeg er veldig glad for at jeg endelig har klart å finne en måte å solo trene Boyo på som faktisk ser ut til å fungere. Det får jeg ikke vite før senere, men det som er interessant for meg er å få han til å kunne være alene hjemme uten å få panikk og rive hele hjemmet i stykker og også bryte ut i trappeoppgangen (som har skjedd ved et par anledninger). Det er veldig annerledes enn Ella, og for den saks skyld, en av Boyos beste venner – Leonberger Mozart, som ikke er på langt nær så avhengig av folket sitt som Boyo er av meg.
Neste treningsdagbok bør rimeligvis dukke opp i relativt nær fremtid.