Jeg er omtrent halvveis mellom min femte og sjette cellegiftbehandling, så det er noe uregelmessige anledninger når solotreningen til Boyo blir sånn på ekte. Men akkurat nå føler jeg meg ganske bra, og derfor tok jeg tak i nettopp dette – veldig nylig, faktisk.
Vi har har allerede trent ham til å ligge i hundesengen sin mens jeg går ut og lukker døren. Vi øvde et par ganger med døren ikke helt lukket, og deretter lukke den og åpne igjen etter noen minutter. Så skjedde det faktisk, for første gang, betydelig lengre tid.
Litt om hvordan jeg oppfører meg når vi gjør dette.
Jeg vil at han skal være rolig når han er alene. Så jeg må være rolig når jeg plasserer ham der. Nå bruker jeg i grunnen aldri den knirkende stemmen som noen kan ha, men jeg har en dyp, lav tone når jeg snakker med ham. Men jeg snakker så lite som mulig – Jeg sier sitt og ligg, og en god en når han er god. Det er det. Jeg beveger meg heller ikke på noen annen måte enn vanlig – muligens litt mer målrettet og målbevisst.
Målet mitt er at det ikke skal være rom for noen diskusjon – han må forstå gjennom energien jeg projiserer at det er slik det er.
Jeg var liten lurer på hvordan det ville gå for ham å være alene så lenge. Egentlig ikke fordi han ikke kan – fordi han kan. Hvis han kan velge selv, liker han å ligge på sofaen, i min eller sin egen seng mesteparten av dagen. Men det er litt annerledes når det er en oppgave, å legge seg ned og så faktisk bli der.
Men det var han faktisk super bra. Han var fortsatt på samme sted da jeg åpnet døren etter kanskje tjue minutter. I mellomtiden tuslet jeg litt på kjøkkenet, så han hørte med all sannsynlighet at jeg ikke hadde latt ham være alene i hele verden. Men nå skal vi øve på dette daglig til jeg (heldigvis!) for siste gang trenger å gå gjennom bivirkningene av kjemoterapi. Planen min er å begynne å fikle med låsen på døren om et par dager, så han blir vant til lyden.
Det føles litt latterlig å måtte dele dette opp i så mange trinn. Ella var så lett å trene alene – Jeg ble bortskjemt med henne på mange måter, men så var hun i stedet håpløs å leve med. Husk at du ikke kan få en hund som er akkurat i midten. 😀
De trege vinner, Brygge. Det har jeg bestemt helt på egenhånd. Jeg ønsker å få ordnet dette, slik at jeg faktisk kan fortsette/gjenoppta å henge med en av mine beste venner, fordi vi vanligvis henger med å gå på handleturer. Det har vi ikke gjort på årevis – som i seg selv kan skyldes på Covid. Men likevel.
Så kryss fingrene fordi hunden min blir en elitehund når det kommer til å være alene, selv i lengre perioder – med meg utenfor leiligheten! ♥