Nå er det nesten på tide å gjøre alvor – så det er på tide å heve nivået på solotrening med Boyo. I dag har vi en daghund som sover over, og som sannsynligvis vil være her av og på under strålebehandlingen min. Så det var på tide å se hvordan det fungerer å ha dem alene sammen.
Det gikk over forventning, faktisk. Jeg lukket dem inn litt raskt og morsomt, og gjorde lite annet. De hadde det nydelig på soverommet i nesten 1½ time – og de gjorde det med velbehag. Nå ble jeg i og for seg igjen i leiligheten, men likevel. Vi har morgendagen også, og så skal jeg faktisk ut av leiligheten. Tenkte likevel jeg skulle gå ned til kjellerboden min og ta en titt (som en del av min dødscelle).
Da kommer jeg å måtte forlate Boyo daglig, gjerne litt lenger, til det er tid for alvor på mandag. Spesielt ettersom det er første gang på strålingen, og vil derfor ta litt lengre tid.
Jeg kan ikke nok til å beskrive hvor imponert jeg er over hunden min akkurat nå. Han har det bra, for ikke å ha vært så mye alene. Men da, dette vil gjøre ting så mye enklere fremover. Bare ikke å måtte finne noen til å hjelpe meg med ham, hvis jeg bare trenger å komme meg vekk en kort stund (typ; kjøpe noe, bestilte timer på steder som ligger i nærheten, gå og ta blodprøver, uansett – godt, ni vet).
Målet mitt er å etterhvert kunne ha han i hele leiligheten når jeg ikke er hjemme, uten at han får panikk. Men selv om det ikke ville fungere, da har jeg det helt fint med at han er på soverommet. Bedre det enn ikke i det hele tatt. Og jeg tror bestemt at en mindre overflate gir ham mindre muligheter til å stresse seg opp.
Jeg kan også fortell meg at jeg allerede har begynt å planlegge hvordan jeg skal takle den neste hunden. Det var så stor forskjell mellom Ella og Boyo – i det hele tatt, selv om de har store likheter også (begge er gjetere, for eksempel), og jeg tipper det blir like stor forskjell på neste hund. Men jeg tror det er noen ting som er viktigere enn andre, og noen sammenhenger som er viktigere enn andre.
Kommandoene Jeg har tenkt å legge mye arbeid i å lære en ny valp (når det slutter – Jeg vil gjerne ha en egen hund til) er hans, ligg, kom og fremfor alt – oppholde seg. En annen ting som også er veldig viktig for meg er å kunne bevege meg i møblerte rom, og å gå pent og pent i bånd.
Men jeg går hendelsene langt i forveien. 😀
For øyeblikket er Jeg er både imponert og litt sint over både meg selv og hunden min. Med tanke på hvor ille det har vært før når vi trente alene, er jeg såååå fornøyd med hvor god han er nå. Hvis jeg ikke har fortalt deg det før, kan jeg sladre om at han fikk panikk, overga seg ved inngangsdøren, kom seg ut i trappeoppgangen, revet ting innendørs… Det er stort sett det – og pinlig, med trappeoppgangen. Takk og lov for gode naboer til tider som dette.
Men nå fungerer det det er virkelig fantastisk bra. ♥