Jeg har vanskelig for å se for meg at jeg ville hatt andre regler og rutiner hvis jeg hadde en hund til – det vil vise seg den dagen Ella er borte og jeg deler livet mitt med en annen hund. Men regler og rutiner gir struktur, uansett om du er en hund, katt, menneske eller noe annet. Jeg har ikke så mange regler som er altfor klare, men de jeg har, har ikke rikket en millimeter siden dagen Ella kom inn i livet mitt.
Det spiller faktisk Det spiller ingen rolle hvilken hund du har, men det er visse ting som jeg synes er viktige for å opprettholde hundens ro før visse øyeblikk. I et nøtteskall er det tre scenarier der jeg vil at Ella skal være rolig og fattet, fordi det blir så kaotisk hvis hun ikke er det.
Matte
Når jeg gjør inn bestiller Ellas mat, hun setter seg på andre siden av terskelen inn på kjøkkenet (i hallen, med andre ord) og ser på. Og, forutsatt at ingen av kattene bæss eller kaster opp på den tiden, selvfølgelig, for da må hun dit med en gang og rydde. Hun er snill sånn, hunden min (for ikke å snakke om ekkelt). Men som sagt hvor; når maten er tilberedt, må hun sitte der og vente – rolig og fattet, til jeg sier gå videre.
Jeg ville knipset av om hun halet rundt føttene mine og skravlet mens jeg helte ut mat og kosttilskudd å servere. sy, det er ikke et scenario jeg vil oppleve.
Innsiden ut
Når vi går videre gå og når vi kommer inn igjen har vi et par rutiner jeg aldri avviker fra. Jo, hvis Ella har sagt at hun må ut fordi hun har urolig mage (den eneste gangen hun sier ifra) – da må jeg skynde meg og hun har vanskelig for å holde seg i ro. Men utover dette har vi samme rutine hver gang.
Når det er på tide for å gå ut og jeg begynner å kle på, vil Ella sitte ved døren og vente. Nå ligger hun ned, fordi hun er stiv og har vondt, stakkaren. Men det er hennes posisjon. Det skal være rolig og fattet. Jeg kler på meg og tar på meg kragen/båndet hennes, og så går vi ut. Står hun fast på noen måte, vi venter.
Når vi går ut gjennom porten vil hun sitte og vente rolig og rolig mens jeg åpner døren. Jeg står der til hun ser på meg, så sier jeg gå videre og så drar vi.
På samme måte vi gjør når vi kommer inn. Og, ikke gjennom porten, men når vi kommer inn i leiligheten. Hun vil vente mens jeg kler av meg – så tar jeg av henne krage/bånd. Hun er vanligvis rolig og samlet på den måten jeg ønsker, men er hun for opptatt med å holde øye med søppelkassene (hvis en av kattene bæsj) kan hun vente til katten er ferdig og hun har roet seg.
Plukker bæsj
Dette kan høres ut som verdens mest latterlige regel, men jeg introduserte det fordi jeg ikke vil ha en hund som spretter rundt og er frekk mens jeg plukker opp bæsj. Denne regelen er spesielt god om vinteren når det er glatt og jeg ikke har lyst til å skli fordi Ella rykker i båndet når hun ser en hare, katt, fugl eller en annen hund, en person hun kjenner og liker – eller noe annet som utløser et uønsket rykk.
Regelen tror jeg på er at når jeg tar opp bæsj etter Ella så må hun sitte rolig og rolig og vente. Det gjør hun fordi hun er en godterirotte og fordi hun får et leverkutt når hun har vært flink.
…
Så er det et par ting der jeg skulle ønske jeg hadde vært flinkere til å konsolidere lederskapet mitt i større grad enn jeg gjorde. Det jeg tenker på da er fremfor alt når vi er hjemme og noen ringer på døren. Ella har en tendens til å bjeffe som en gal, og når det er noen hun kjenner igjen på den andre siden av døren, blir hun så overdrevent, ekstremt, jævla über-entusiastisk at det er vanskelig når umulig å kontrollere lykken hennes. Jeg innser at de fleste av dere som leser sannsynligvis synes dette er et mindre problem som enkelt bør løses – men du har ikke møtt Ella.
Ella skjer i tillegg til å være en høyenergihund, også en ekstremt glad hund. Det tar henne mindre enn en tusendels sekund å øke til den milde grad at det er nesten umulig å bringe henne tilbake til et håndterlig nivå. Jeg mistenker at hvis hun fikk utløp for sin vilje til å jobbe på den måten hun er avlet for, vil dette være lettere å håndtere, men som det er, har jeg ikke funnet noen gode midler til å kontrollere hennes overdrevenhet, pushy og ekstreme gledesytringer når folk hun kjenner kommer og ringer på døren.
…
Som sagt var – dette er noen av reglene/rutinene vi har her hjemme, som aldri, gjennom hele livet til Ella, har endret seg. Jeg kommer nok på mer etter hvert, men foreløpig får det gjøre det.
Tenkte i morgen Jeg skriver litt om Ellas alderdom og hvordan det er å leve med en gammel hund.