Det er ikke uvanlig at hundeeiere misforstår hundene sine i så mild grad at hunden kan lide i veldig høy grad.. Selv har jeg ingen erfaring med at hunder er redde, mistenkelig eller generelt uinteressert i omgivelsene i form av mennesker, andre hunder eller dyr.
jeg har hatt lykken med å leve sammen med en hund som er overdrevent sosial og glad, og som også har ekstremt høy energi og intensitet. Legg til det en stor porsjon fryktløshet og en enda større porsjon dumdristighet, så vi har Ella i et nøtteskall. Skal noe gjøres, må det gjøres ordentlig og ettertrykkelig, tenker Ella.
Alle hunder er tross alt enkeltpersoner, og det kan ta tid å lære din egen hunds kroppsspråk – spesielt hvis det er en ny hund. Det er selvfølgelig mange vanlige tegn på at en hund er i ferd med å gjøre noe dumt, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om noen av disse, med Ella som eksempel fremfor alt.
Først og fremst er viktig for å skille en hund som er i ferd med å bli skikkelig lei seg, og en hund som hele tiden holder øye med omgivelsene og reagerer raskt og uforsiktig. Når vi er hjemme, liker Ella å tro at hun er politiet over kattene, og selv om hun reagerer veldig raskt på deres små innspill og eventyr, Jeg synes fortsatt reaksjonene hennes er litt uforsiktige i forhold til når vi er utendørs.
Det som er viktigst for meg er å holde Ellas energinivå på et passende nivå. Hun reagerer på visse ting utendørs; folk hun kjenner, folk som ser på og snakker med henne (som vi ikke vet), katter, fugler, harar, baller, stikker muligens. Reaksjonene er vanligvis positive så lenge hun ikke blir negativt trakassert (unntatt av katter, harer og noen ganger fugler).
Kjennetegn på at Ellas energi stiger er at hun blir mer oppmerksom på det hun ser – og med det mener jeg veldig mye mer oppmerksomme. Hele kroppen hennes hever seg litt, hun løfter hodet og retter ørene fremover. I tillegg liker hun å lene hele kroppen litt fremover, som blant annet betyr at hvis jeg har kort bånd på henne, så det er som om hun henger i båndet (det er veldig upraktisk).
Allerede her trenger Jeg korrigerer henne, at hun ikke hever seg enda mer i energien og blir helt uutholdelig å ha i andre enden av båndet. Hvis du er over, tror jeg dette er tegn det er lett å gå glipp av. De kan være utrolig subtile. Jeg kjenner folk som fullstendig savner disse tegnene hos hundene sine, og de får også mye problemer senere i reaksjonskjeden fordi hunden har klart å ta igjen enda mer da.
Hvis jeg lar det være å rette Ella, hun vil begynne å bli spent. Hun legger vekt på hele fremre del av kroppen, hun reiser seg videre og spenner hele kroppen fra nese til halespiss. Faktisk kan jeg ikke huske sist gang hunden min løftet halen over ryggraden, men en spent hale er ikke et godt tegn. Hvis hun også senker og hever hodet vekselvis som for å stirre ut hva-ser-hun-på, er ikke så bra heller. Alle disse tegnene krever korrigering.
Målet er helt tiden for å få henne rolig og avslappet i kroppen. Kropp og sinn henger tett sammen i hvordan hunden oppfører seg. Det roligere sinnet (og kropp), jo lettere er det for hunden å velge bevisst og fornuftig.
Det jeg har beskrevet så langt er reaksjoner som, dersom de får rom og plass til å utvide seg, kan ende med at hun skjeller ut noen/noe, lage utfall, blir ekstremt grov i bånd og så videre. Sluttresultatet er derfor negativt.
Hvis vi f.eks møte noen vi kjenner og som Ella liker, er både de fysiske og mentale reaksjonene forskjellige. Når vi ser en eller flere personer vi kjenner på avstand, tar det bare en tusendels sekund og jeg har en hysterisk glad hund i bånd. Hun drar og drar i båndet og skynder seg uten å komme noen vei, hun piper og sutrer og bjeffer, logre med halen og faktisk helbrede seg selv… håpløst frekk å ha i andre enden av båndet.
Hvor dumt og hvor rart det kan høres ut, er det nettopp dette positive hysteriet hos Ella som er viktigst, vanskeligst å kontrollere. Vi har bodd sammen i ti år, og selv i dag er det vanskelig om ikke umulig å få energinivået til å synke når vi møter folk vi kjenner. Kommer litt an på situasjonen, mennesker og så videre, kan det være nødvendig å bli fysisk med Ella for å komme gjennom all den vanvittige glade hysteriske energien slik at jeg kan hjelpe henne å roe seg ned – og oppleves trivelig igjen.
Noe som er viktig å huske er at når du bestemmer deg er det på tide å korrigere, må korrigeringen møte intensiteten av hundens oppførsel. Om Ella “bare” er ekstra oppmerksom på noe, men ennå ikke veldig spent, det er unødvendig å begynne å trekke i båndet, skrik og brøl. Da er det nok å stikke litt lett i henne med en finger, eller gi en varsellyd (i mitt tilfelle en lengre ttssssss eller muligens en HUH! eller HEI!). Har energien og intensiteten hennes klart å stige, må min rettelse oppfylle den. Hvis svaret mitt er lavere enn hennes reaksjon, kan jeg like gjerne la være.
Hundemøter kan være veldig variert for oss. Noen hunder bryr Ella seg ikke om i det hele tatt, mens andre vil hun skjelle ut allerede langveisfra. Noen mennesker blir hun veldig lei seg over og skjeller ut lenge før hun gir opp. Den mest effektive teknikken for å unngå bjeffing fremfor alt, er å stoppe og be henne sette seg ned mens den andre hunden passerer. Så fort hun blir liten til varsel, det er på tide å stikke eller gi en varsellyd. Hun blir veldig gretten, rettferdig, det er på tide å bli fysisk. Da mener jeg gutta tar henne i nakkeskåret og rett over halen hennes, og sørg for at hun setter seg ned. Det høres verre ut enn det er – tro meg. Og hvis du ikke tror meg, har du ikke hatt en hund med høy intensitet og høy energi.
Det er åpenbart det det er mange måter du kan se på hunden din hvordan energien endres. Hunden min er bare et eksempel, og jeg vil si hun er ganske ekstrem på noen måter.
Det finnes også ting hun og jeg aldri i alle årene våre sammen, har opplevd. For eksempel har ingen av oss noen gang vært redde. Som singel kvinne er det store fordeler med å gå rundt med en svart schæfer midt på natten (på dagene med, for den delen) – det er ikke en jævel som tør å komme i nærheten.