Først og fremst vil jeg si at bloggingen min her vil være litt uregelmessig en stund fremover. Det har med Ella å gjøre, og alle mine tanker og følelser rundt henne. Jeg orker rett og slett ikke å blogge så mye. Jeg skal imidlertid gjøre mitt beste for å komme med et innlegg her og der, så du ikke blir sliten. 🙂
Når det er sagt; dagens innlegg vil handle om hvordan miljøet reagerer på hvordan du som hundeeier irettesetter/leder hunden din.
Jeg så en i dag delen av balanseveiledningen, en serie som tar for seg ulike ting som har med hunder og balanse å gjøre. Oftest handler episodene om hvordan vi mennesker må ta på oss ansvaret for å skape balanse for hundene våre. I dag tok Alexandra Ortega og Linnea Torndal dette opp med hvordan folk rundt oss liker å blande seg inn i hvordan vi behandler hundene våre når det kommer til ting som å irettesette/rette/veilede..
Jeg kan ikke gjøre nok bekrefte dette. Jeg kan ikke fortelle deg nok om hvor mange ganger jeg har fått noen til å opplyse meg om at jeg er tøff, unnvike, makt, unødvendig hard og så videre, da jeg trengte å irettesette/korrigere Ella. Da jeg var yngre spiste jeg ganske mye og følte meg som en elendig mor for ikke å kunne oppdra hunden min bedre.
Nå som Ella er det gammel, jeg har endelig lært at jeg er den som kjenner hunden min best, Jeg er den som vet hva som kreves for at det jeg sier skal gå gjennom. Jeg er også den som tilbringer tid med hunden min 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, alle ukene og månedene i året.
Den som har hans mening har null anelse.
Jeg kan gjøre mer enn si se for deg at dette er tisseverdig nok hvis du har en normal hund. For meg som har en, Tross alt, ganske spesiell hund, det vil være ekstremt dyrt. Ikke at jeg har så mye å sammenligne med (fordi jeg ikke hadde noen annen hund), men jeg har øyne å se med og legger merke til at hunden min ikke er som alle andre.
Problemet med de de fleste er at de ikke aner hvordan det er å leve med en militæroppdrettet hund. Energien, intensiteten og viljen til å gjøre ting, være med, utforske, erfaring, tar aldri slutt. En hund som min trenger i grunnen aldri å hvile – hun fortsetter og fortsetter og fortsetter, og når alle de andre hundene hadde dødd av utmattelse går hun fortsatt.
Intensiteten i min irettesettelser og rettelser må samsvare med hundens energi og intensitet, ellers er de til ingen nytte.
Etter min erfaring folk tar ofte to ting feil. Det antas at en kjøttbolle gjør susen og kan stoppe en hund fra å utagere, stort sett uavhengig av hva det handler om. Fremfor alt antas det at kjøttbollen gjør at en hund vil gjøre hva som helst for deg. Det ser også ut til at mange tror at hvis en hund lærer en ting/en atferd, det vil alltid gjøre det uavhengig av hva som skjer rundt det.
Om hunden min er inne arbeidsmodus, og, da vil hun i grunnen gjøre hva som helst for en godteri. Når hunden min er inne arbeidsmodus hun er heller ikke nødvendigvis distrahert. Hvis hun gjør det, er det vanligvis i det minste ganske enkelt å hente henne.
Når hunden min ikke er inne arbeidsmodus. Når hunden min blir begeistret, når energien hennes stiger inn i universet og når intensiteten hennes treffer taket, Er det ikke på tide med kjøttkaker?. Det eneste kjøttbollen gjør i den situasjonen er delvis å belønne en oppførsel jeg ikke vil belønne, delvis opptar det oppmerksomheten hennes i en tusendels sekund. Etter det er hun like energisk, intens og røff – om ikke mer.
Så det kreves noe annet for å bringe henne ned på jorden igjen, lytte og ta innover meg hva jeg vil at hun skal gjøre.
Tro meg, kjøttbollen gjør ikke noe godt i disse situasjonene.
Er det noe Det jeg har lært av Ella er at trening og behandling/håndtering av en hund er to helt forskjellige ting. De kan ikke sammenlignes eller sidestilles – det er rett og slett ikke mulig. Hvis du vil lære en hund noe, er kjøttboller fantastisk. Men faktum er at kommunikasjonen med hunden, ens evne til å svare på det, håndtere det og få frem budskapet ditt, har ingenting med kjøttbollen å gjøre. Kjøttbollen påvirker heller ikke nødvendigvis hundens energinivå eller vilje og evne til å roe seg ned. Det er den som holder kjøttbollen som skal projisere den, og uten vår innflytelse er kjøttbollen ikke noe mer enn en kjøttbolle hvis funksjon her og nå er en belønning.
Kjøttbollemetoden er en måte å ha en hund på som jeg personlig er ekstremt uinteressert i.