Denne uken har jeg, bortsett fra Lilo, også Bichon Havanais-hannen Mysak her. Moren til Mysak har vært i Sundsvall og parret sin Selkirk Rex hunn (relativt ny katterase), så da måtte Mysak bli hos meg i mellomtiden. Du må beskytte ham mot å se katteporno, alle forstår det. 😀 Uken har vært bra, men har også gitt meg noen innsikter.
Lilo og Molly koser seg på teppet på kjøkkenet.
Småjentene mine, Zoe og Molly, er vant til en bestemt type hund. Hun. De er begge sterkt påvirket av Ellas energi, og for hver hund som har vært her siden vi mistet Ella, har det vært en justering for dem. Et par av hundene, spesielt Molly, har begynt å utvikle gode forhold til, og dette er hundene som har vært her gjentatte ganger, og lengre perioder. Det gjelder Egon og Lilo, selv om Lilo ikke har rukket å være her så lenge ennå.
Nå som det har vært to hunder her denne uken, har jeg innsett at mens Lilo og Mysak sammen ikke engang kommer i nærheten av stedet Ella tok opp bare ved å eksistere, så de tar ganske mye plass uansett. Kattene liker å holde seg unna, bortsett fra Molly, som etter en stund faktisk kom ut på kjøkkenet og ble kjent med Lilo. Mysak har kjent begge kattene siden han var valp (han er syv, ikke).
Planen min var å ta inn en annen dag hund. Jeg hadde til og med en gående. Men fordi jeg føler at kattene synes det er litt vanskelig med overgangen, Jeg føler at jeg må ta en pause med dette å få inn nye hunder hjemme. De må få ideen om at Lilo er her, og få litt fred og ro før jeg føler det er greit å ta inn en annen hund.
Jeg må faktisk innrømme at jeg skammer meg litt. Jeg føler meg som en forferdelig mor som bare tenkte på meg selv og at jeg trenger hunder rundt meg, uten å gi tissen en særlig stor tanke.
Men det er over det nå. Når det gjelder småjentene, vil jeg at de skal føle seg så rolige og komfortable rundt dem som mulig en stund. Jeg må rett og slett belage meg på at Lilo er her, og Egon litt nå og da. Hit kommer han forøvrig noen dager om et par uker. Det ser jeg frem til, fordi jeg absolutt elsker Egon.
Jeg har mysak ikke fortalt så mye om. Han er stor for en Bichon Havanese, jeg har forstått. Med mine preferanser er han liten, selvfølgelig. Pipig (han kvitrer #øyerull) og litt slem, men veldig koselig å ha i senga når det er leggetid. I tillegg er han veldig lett å snuble i, fordi han er så liten, men liker å insistere på å løpe rundt føttene.
Så selv om jeg skammer meg litt over min egoisme, det føles fortsatt godt å sette en midlertidig stopper for nye hunder.
Jeg tror vi kanskje trenger litt tid på oss, både meg og småjentene.