En gang hadde jeg ganske mange blomster, faktisk. Full i vinduskarmene i alle rom. Så flyttet Zoe inn, og blomsterpottene begynte å falle, en etter en. Da Molly gikk inn i livet mitt, Dessverre ble det ikke bedre. Dessuten begynte blomstene mine å dø, en etter en.
Det nyeste bildet av den okkuperte blomsterpotten er dette fra et par dager siden. Lilo står stolt modell.
Blant annet hadde Jeg en stor blomsterpotte med en flott Aloe vera. Den hadde vokst seg så latterlig stor, og måtte nok virkelig plantes om i et par potter – spesielt siden jeg liker å ha Aloe vera hjemme. Det er så godt når du skader deg på en katteklo, brenner seg ved et uhell eller gjør noe annet dumt.
Min store, fina Aloe vera eksisterer ikke lenger. Den døde for en del år siden. Det var nemlig slik, at noen av kattene – og jeg husker faktisk ikke om det var Zoe eller Molly, syntes denne blomsterpotten var så fantastisk å ligge i. Det var så passende for en puskropp å krølle seg sammen i.
Det er det faktisk slik at det til og med er plass til to som tisser i den, hvis du har det travelt (og velte litt over, spesielt når du er liten.. hehum.. lubben, som Zoe). De har det som regel veldig koselig, når de ligger der og klemmer og vasker hverandre, småjentene mine. Til tross for overhenget.
Min Aloe vera døde bare fordi det ble lagt til døden. Til slutt la jeg aviser over jorden, slik at kattene ikke skulle spre innholdet over hele hjemmet mitt. En stund senere la jeg et teppe der. Nå ligger det to tepper over all den eldgamle blomsterjorda, restene av min store, fin aloe vera, og de gamle avisene som dekker jorden. Teppene er omtrent like dekket av pels som småjentene selv, men det gjør ingenting.
Blomsterpotten har fått stå kvar. Den er ved siden av datamaskinen min, og det er vanligvis en eller annen pus der inne. Faktisk er den potten veldig passende i størrelse for de fleste dyr som er mindre enn Ella. Betydelig mindre enn henne. Det har nemlig Mysak, den lille klønete Bichon Havanais-hannen som vanligvis er her noen ganger, tok det til seg når han er her. Mysak får akkurat passe plass i potten, selv om det da ikke er mulig å legge en pus ved siden av.
Lilo har også oppdaget fordelene med potten. Egentlig er hun litt for stor, men hun suger helt på det. Hun reiser seg og setter seg, og så snurrer hun seg opp som en liten kringle. Deler av henne er et godt stykke utenfor pottekanten, men hun ser ikke ut til å bry seg så mye, så hun kan ligge og balansere så godt hun vil.
Før eller siden skal den blomsterpotten ha sin siste hvile, men jeg vil finne noe annet å sette der i stedet, som fremfor alt småjentene kan parkere i eller på. Hvis det blir en stor en, fin tønne, eller noe annet, senke – det gjenstår å se. Menn min fina terracotta potte – der, la oss bare si at tønnen den står på er ødelagt, og selve potten har nok også sett sine beste dager.
Men det er det unektelig ekstremt praktisk å bare kunne strekke seg ut og gi en varm klapp, spinnende pus, når jeg vil. ♥