Den grove lille muppen, finsk laphund, som jeg har her noen dager i uken. 😀 Det har vært så mye annet den siste uken at jeg ikke har hatt tid til å gjøre noen oppdateringer om Floki. Og han fortjener det – for ikke å snakke om matematikken hans. Kreditt må absolutt gis der kreditt er fortjent.
Jeg har fortalt deg at Floki er et vandrende monster. Ella var også veldig slem til tider, men jeg kjente henne godt og visste hvordan jeg skulle korrigere henne. Det har vært litt smartere med Floki, fordi han ikke handler eller reagerer på rettelser som Ella. Problemet med turene er heldigvis noe som moren til Floki har vært og er godt klar over, og med det mest åpne sinnet jeg kunne ønske meg, har hun absorbert alle tips og råd jeg har kommet med for å endre dette.
Forrige uke vi møttes for å tenke på hvordan selve treningen i båndvandring ville se ut; Moren til Floki påpekte at det er bra om vi gjør de samme tingene, Noe hun har helt rett i. Vi bestemte at vi skulle fokusere på noen få ting – kontaktøvelser, samsvar, lek, og avledning i hundemøter. Floki og moren begynte å trene allerede forrige helg, og vet du hva?
Det merkes.
jeg noterte forskjeller i gåturen allerede i løpet av mandagen, og måtte på en eller annen måte utføre det bra. Jeg følte meg litt slem da jeg spurte over Messenger om de hadde noen trening denne helgen, uten å si hvorfor jeg spurte. Noen ganger må man erte litt. 😉 De hadde øvd mye, og jeg roste dem begge fordi det var forskjell etter bare én helg.
Er det perfekt? Ingen, det er klart det ikke er det. Det er et stykke igjen til det i det minste er mulig for meg å gå en skikkelig lang tur med to hunder i korte/lange bånd, som verken trekker, slag, rushing, flagrer eller noe annet dumt som gjør turen vanskelig. Helt til vi kommer dit, vi vil få både fremgang og tilbakeslag, og det må være greit.
Noe annet vi gjort fremskritt med, er kloklippingen. Jeg klippet klørne til Floki første gang pga… for noen uker siden, eller var det to? Jeg husker ikke – men uansett var det tredje gang i dag. Tidligere har det tatt ganske lang tid og vært veldig vanskelig – hovedsakelig for Floki. Han bryter, markerer med tennene på hendene, plaske og ha det gøy, og har ikke klart å slappe av å la det være en koselig øvelse og stund.
Men det er så viktig å ikke gi opp, selv når han synes det er kjipt.
Vi kjempet i dag med. Merket med tennene gjorde han også. Som før har jeg nektet å gi meg, men i stedet hjalp han fysisk å slappe av og roe seg ned slik at vi endelig klarte å klippe klørne på alle fire potene. Floki synes bakpotene er litt skumlere enn frampotene, så der kuttet jeg bare av den ytterste toppen, selv om klørne er ganske lange. Når vi fortsatt var på forlabbene, lyktes vi faktisk så godt at han nesten ble liggende med magen i været en stund og nesten syntes det var ok. Men bare nesten. 😀
Det er to ting Jeg liker dette veldig godt. Til dels liker jeg det, sikkert med trening, er så enkelt å fikse dette problemet. Og et problem er det når man må forholde seg til en hund som ikke går bra i bånd. Det er fryktelig stressende når gåturen består av mer en kamp enn en hyggelig stund med hunden. Men jeg liker også at moren til Floki er med og så utrolig villig til å gjøre noe med det. Den eneste grunnen til at det ikke har blitt gjort før, Jeg mistenker at det delvis skyldes uvitenhet, delvis på trivielle ting som at livet noen ganger kommer i veien, og noen ganger er det hunden som havner nederst på prioriteringslisten.
Vært der, Gjort det.
Det er ikke slik smigrende for seg selv, men noen ganger skjer det. Det er da det er heldig at det faktisk ikke er særlig tungt psykisk eller fysisk å begynne å jobbe med det. De eneste musklene som får en skikkelig treningsøkt er ens egen tålmodighet, frustrasjonen og alt som hører med. Men det må du tåle, hvis du på sikt vil ha hyggelige turer med hunden din.
Ellers kan jeg det si om akkurat dette at mandag blir et eventyr. Jeg skal ha helheten tre hunder her hjemme da; Lilo, Flokker – og Egon. Egon skal feire jul med meg og Lilo. Egons familie har vanskelig for å få det hele sammen, og Lilos mor jobber på julaften. Ikke mot meg, fordi jeg ikke feirer jul i det hele tatt – men det er veldig hyggelig å ha selskap på en av de få dagene i året når alle er opptatt med familiene sine. ♥
I noe som kommer innlegg tenkte jeg å skrive litt om hundemenneskene jeg følger på sosiale medier. For meg føles det viktig å lytte til flere forskjellige, og til og med de der jeg ikke er enig i det hele tatt med filosofien de støtter. Så forbered deg på kommende tips om hva jeg oppfatter som gode hundemennesker. 🙂